Ytre oslofjord Data
Fokus nå er på å beskrive problemene i de sju overvåkede områdene, og hvordan CTD-parameterne kan hjelpe oss å forstå disse problemene og deres utvikling.
Områder
Ytre Oslofjord: Utenfor ytre hvaler finner man det størst dypet i Ytre Oslofjord på 462 meter. Via norskerenna er Ytre Oslofjords dypområder knyttet til dypområdene nord i Atlanterhavet. I intermediære vannlag er det vanntransport med Skagerak og Nordsjøen. Overflatelagene i Ytre Oslofjord påvirkes av tilførsel av ferskvann fra Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva. Nedbørsfeltet til ytre Oslofjord dekker store deler av Sør-Norge og tilhører vannregion Glomma og Vannregion Vest-Viken. Nitrogen er i stor grad løst i vannet og kilder fra naturområder i nedbørsfeltet utgjør omtrent det samme som befolkning. Siden fosfor typisk er sterkt partikkelbundet utgjør økt flombegivenheter med erosjon kilder til tilførslen, og jordbruk er den største kilden. Utvasking leirholdige områder fra lavere områder under marin grense har spesielt mye fosfor. Mellomårlige variasjoner i tilførsler kan i stor grad knyttes til forskjeller i vannføring.
Havstrømmene i overflaten drives av vind, tidevann, strømforhold i Skagerrak og lokale ferskvannskilder. Strømretningen er vanligvis nordvestlig retning, men kan også gå sydover. Dypvannsfornyelser styres av topografi og spesielt terskeldyp. I de ulike bassengene fører ulike terskeldyp til at noen områder har dårlig dypvannsfornyelse. Stasjonsnettet tar utgangspunkt i tidligere benyttede stasjoner i influensområdene for større vassdrag og tilgjengelig kunnskap.