PFAS in Agriculture: Risks and Mitigation (PFARM)

Prosjektet tar sikte på å tette kunnskapshull om hvordan PFAS-forbindelser oppfører seg i norske landbrukssystemer. Gjennom omfattende analyser av over 100 ulike PFAS-forbindelser skal prosjektet kartlegge forurensning i landbruksjord fra både punktkilder (som flyplasser og industri) og diffuse kilder (som avløpsslam og atmosfærisk nedfall). Videre vil det gjennomføres kontrollerte forsøk med norske grønnsaker (bl.a. salat, spinat og blomkål) og feltforsøk med hvete for å fastslå overføringsfaktorer fra jord til plante. PFARM skal også undersøke PFAS-nivåer i animalske produkter som kjøtt, egg og meieriprodukter for å sikre trygg matproduksjon og utvikle strategier for risikovurdering og avbøtende tiltak.

Eksterne partnere:

• NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
• NILU (Stiftelsen NILU)
• Animalia AS 

Analyse og Målemetoder

Avansert teknologi for å avdekke både kjente og ukjente trusler.

For å få et fullstendig bilde av forurensningen, benytter PFARM toppmoderne analyseverktøy:

• Målrettet analyse: Screening av over 100 spesifikke PFAS-forbindelser, inkludert nyere erstatningsstoffer som GenX.
• TOPA (Total Oxidizable Precursor Assay): En metode som "omgjør" skjulte forløpere (precursorer) til målbare PFAS-forbindelser for å avdekke det totale potensialet for forurensning.
• EOF (Extractable Organic Fluorine): Måler den totale mengden organisk fluor i prøvene. Dette er kritisk da tidligere studier har vist at "uidentifisert organisk fluor" ofte utgjør størstedelen av det som finnes i norske prøver.
• Non-target screening: Bruk av høyoppløselig massespektrometri for å lete etter ukjente eller fremvoksende stoffer.

Kartlegging av Jord og Slam

Identifisering av risikogrupper i det norske landskapet.

Prosjektet skal identifisere sårbar norsk landbruksjord ved å kombinere ulike datakilder:

• Geografisk kartlegging: Ved bruk av ArcGIS integreres data fra registeret over forurenset grunn og overvåking av vannmiljø med kart over landbruksarealer.
• Kildesporing: Fokus på både punktkilder (som flyplasser med brannskumnedfall, deponier og industri) og diffuse kilder (som atmosfærisk nedfall).
• Slam og gjødsel: Omfattende screening av kloakkslam og biorest som brukes som gjødsel, da disse kan inneholde høye konsentrasjoner av PFAS.
• Bakgrunnsnivåer: Etablering av hva som er "normale" verdier i norsk jord som ikke er direkte påvirket av kjente kilder.

PFAS i Husdyr og Animalske Produkter

Sikring av proteinrike matvarer.

PFAS binder seg sterkt til proteiner, noe som gjør animalske produkter utsatt for akkumulering. PFARM undersøker følgende:

• Prøvetaking av kjøtt: Analyse av storfekjøtt, svin, lam og rein. Reinsdyr studeres spesielt for å se på påvirkning fra atmosfærisk nedfall.
• Høyrisikoprodukter: Analyse av organer (lever) og egg, som er kjent for å akkumulere høyere nivåer enn rent muskelkjøtt.
• Meieriprodukter: Overvåking av melk og meieriprodukter.
• Fôr-kjeden: Undersøkelse av ulike typer dyrefôr (gress og kraftfôr) for å forstå hvordan stoffene overføres fra miljøet til dyret.

Opptak og Overføring til Planter

Hvilke vekster er mest utsatt?

Prosjektet gjennomfører både feltforsøk og kontrollerte eksperimenter for å beregne overføringsfaktorer fra jord til plante:

• Feltforsøk ved NMBU: Dyrking av hvete og bygg på arealer behandlet med ulike typer gjødsel (slam, biorest, husdyrgjødsel).
• Forsøk i fytotron: Kontrollerte vekstkammer-studier av grønnsaker som er viktige for Norge, inkludert salat, spinat, reddik, erter og blomkål.
• Transpirasjon og klima: Undersøkelse av hvordan faktorer som luftfuktighet, temperatur og plantens vannforbruk påvirker hvor mye PFAS som trekkes opp i de spiselige delene.
• Jordkjemi: Hvordan innhold av organisk karbon (inkludert bruk av biokull) kan binde PFAS i jorda og dermed redusere plantenes opptak.

Veien Videre – Risikovurdering og Tiltak

Fra forskning til praktisk forvaltning.

Sluttmålet er å gi myndigheter og bønder verktøy for å håndtere utfordringene:

• Oppdatering av risikoverktøy: Videreutvikle Miljødirektoratets verktøy for forurenset grunn til å inkludere flere PFAS-forbindelser enn bare PFOS.
• Tiltaksstrategier: Vurdere praktiske løsninger som valg av andre vekster på utsatte arealer, bruk av jordforbedringsmidler (som biokull) eller endring av gjødslingspraksis.
• Samarbeid: Tett dialog med Mattilsynet, bønder og andre interessenter for å sikre at funnene blir brukt i praktisk matsikkerhetsarbeid.