The potential of offshore wind farms to spread marine alien species: A Norwegian case study and review of current evidence
NIVA har gjennomført en litteraturgjennomgang for å oppsummere risikoen for spredning av fremmede marine arter som følge av havvindaktiviteter.
Om prosjektet
Fremmede arter er organismer som sprer seg til nye områder der de ikke forekommer naturlig, med hjelp av menneskelig aktivitet, og de er ofte knyttet til kunstige strukturer i kystnære områder. Utbyggingen av havvindmølleparker skjer raskt, og de representerer et økende areal med kunstige strukturer, dvs. nye harde habitater som kan bidra til etablering og spredning av fremmede arter i områder som ellers mangler egnede habitater i tidevannsbeltet og gruntvannsbeltet.
Det er grunn til bekymring for at vindparkstrukturer vil fungere som springbrett eller tilfluktssteder for fremmede arter. I den sørlige delen av Nordsjøen fungerer havvindkonstruksjoner allerede som levesteder for fremmede arter, og det finnes flere andre eksempler på dette på verdensbasis. Til tross for dette, og til tross for at nasjonal og internasjonal politikk etterspør bedre kunnskap om fremmede marine arter, nye introduksjonsveier og behov for et system for tidlig oppdagelse, finnes det fortsatt ikke noe formelt overvåkingsprogram for fremmede marine arter i Norge, og effektene av disse artene i forbindelse med Offshore Wind Farms (OWF) er fortsatt ikke undersøkt.
I de siste havforvaltningsplanene sier imidlertid regjeringen at de ønsker å øke kunnskapen om og overvåkingen av fremmede arter. Vår rapport understreker at det haster med å komme i gang med overvåking for å skape et grunnlag for planlagte nye havbaserte aktiviteter.
Her teoretiserer vi hvordan OWF-er kan øke spredningen til Norge gjennom tre mekanismer:
1) bruk av OWF-er som springbrett for spredning
2) direkte transport til og fra OWF-er
3) refugier mot fiske.
For hver av disse mekanismene sammenstiller vi observasjoner av relevante fremmede arter og identifiserer muligheter for å tette kunnskapshull for å legge til rette for nasjonale og kommersielle forpliktelser for beskyttelse av biologisk mangfold.
Vi konkluderer med at effektiv overvåking av OWF-aktiviteter er en nyttig mulighet til å bedre forstå risikoen for spredning av fremmede marine arter i Norge, og at det kan utformes og implementeres metoder for strukturrensing for å redusere denne risikoen, på samme måte som det utvikles metoder for skipsskrog.
