Nasjonal pilot for økologisk tilstandsregnskap

Sammendrag

Nybø, S., Kolstad, A., Czúcz, B., Framstad, E., Sandvik, H., Töpper, J., Bjørkvoll, E., Clappe, S., Halbritter, A.H., Storaunet, K.O., Dramstad, W., Grainger, M., Haande, S., Pedersen, C., Schartau, A.K. & Vandvik, V. 2025. Nasjonal pilot økologisk tilstandsregnskap. NINA Rapport 2668. Norsk institutt for naturforskning. Et nasjonalt naturregnskap for Norge skal etableres første gang i 2026. Naturregnskapet skal følge FNs standard SEEA EA. Som del av arbeidet skal det utvikles et tilstandsregnskap for norske økosystemer ved bruk av eksisterende data. Formålet med denne rapporten er å forberede grunnlaget for det nasjonale tilstandsregnskapet. Rapporten omfatter hovedøkosystemene Bebygd og opparbeidet areal, Dyrket mark, Åpent lavland, Skog, Fjell, Våtmark, Elver, bekker og kanaler, og Innsjøer og vannmagasiner. For hvert hovedøkosystem beskriver vi hvilke arealer som inngår. Dette følger av Grunnkart for arealanalyse så langt det er mulig. Tidligere arbeid med Fagsystem for økologisk tilstand og vannforskriftens klassifiseringssystem har dannet grunnlaget for å utvikle nasjonale tilstandsindikatorer i dette prosjektet. Utvalget av indikatorer og hva indikatorene skal reflektere rent økologisk, er utviklet i samarbeid mellom NINA, NIBIO, UiB og NIVA. For at tilstandsregnskapet skal ha god forvaltningsnytte, er det nødvendig at det nasjonale tilstandsregnskapet inkluderer flere indikatorer enn EUs rapporteringskrav til Eurostat, som ikke gir et dekkende bilde av den økologiske tilstanden i norske økosystemer. Samlet sett har prosjektet utviklet 67 indikatorer. Vi har i hovedsak brukt åpent tilgjengelige data, men noen unntak er beskrevet, blant annet dataene som eies av Landbruksdirektoratet og NIBIO. Vi har beregnet 61 indikatorer for hovedøkosystemer som vi anbefaler kan inngå i det nasjonale tilstandsregnskapet. Dette inkluderer 4 obligatoriske og 8 frivillige indikatorer for rapportering til Eurostat. Vi har i tillegg beregnet ytterligere 2 obligatoriske og 4 frivillige tilstandsindikatorer som vi ikke anbefaler at blir benyttet i det nasjonale regnskapet. De to obligatoriske indikatorene er knyttet til Bebygd og opparbeidet areal, og de fire frivillige er knyttet til elver og innsjøer. Av de resterende 9 obligatoriske tilstandsindikatorene for rapportering til Eurostat i 2026 mangler dermed beregning av tre: «jordkarbon» i Grasmark og Dyrket mark, og en knyttet til Kyststrender, svaberg og dyner – et økosystem som ikke er en del av dette prosjektet. For hvert hovedøkosystem presenterer vi tabeller med indikatorverdier som er skalert i forhold til en referansetilstand som representerer intakt natur. Tilstandsvariabler som foreløpig ikke har fastsatte referanseverdier og dermed ikke kan skaleres, presenterer vi som uskalerte variabelverdier i separate tabeller. Vi omtaler hvorfor nasjonale variabler er mindre egnet til å avspeile tilstanden i økosystemene enn indikatorer. Indikatorene er tilordnet seks ulike ECT-klasser (Ecosystem Condition Types), i tråd med FNs standard. Alle indikatorer og variabler er beskrevet tekstlig, og vi har vurdert behov og muligheter for supplering av indikatorsettet. Flere av de nasjonale indikatorene har en høyere oppløsning enn nasjonalt nivå, og har et potensial for å kunne inngå i kommunale tilstandsregnskap. Vi gir eksempler på dette. God sammenheng mellom naturregnskap på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå er ønskelig for å sikre sammenlignbarhet på tvers av ulike forvaltningsnivåer og på tvers av geografi. Vi peker på utviklingsmuligheter mot et nasjonalt tilstandsregnskap som bedre reflekterer den samlede tilstanden i økosystemene. I dette inngår muligheter for å utvikle referanseverdier for variabler som inngår i regnskapet, muligheter for å bygge på eksisterende prosjekter, og behov for å utvide datagrunnlaget. Sammenhengen mellom ulike delregnskap i naturregnskapet og helhetlige tilstandsvurderinger for økosystemene er beskrevet. Selv om rapporten i stor grad bygger på tidligere arbeid, representerer den vesentlig videreutvikling. For første gang er det beregnet nasjonale tilstandsvariabler for Bebygd og opparbeidet areal og for Dyrket mark. Oss bekjent er det også første gangen i Europa at man har utviklet nasjonale tilstandsindikatorer for elver og innsjøer basert på data fra vannforskriften. Alle indikatorer har i prosessen gjennomgått kvalitetssikring av hva indikatorene skal uttrykke økologisk og programmeringen av beregningene av uavhengige eksperter. Det er også første gang en åpen publiseringsløsning for tilstandsindikatorer lanseres etter FAIR-prinsippene. Samlet vil dette kunne bidra til å styrke kvaliteten og tilliten til indikatorene og til tilstandsregnskapet.