Mikroplast i blåskjell langs hele kysten

NIVA har, på oppdrag for Miljødirektoratet, undersøkt forekomst av mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten. Undersøkelsene viser at fire av fem undersøkte skjell har fått i seg plastpartikler.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet målemetoder for mikroplast i blåskjell og i havbunnen.

Det ble undersøkt for mikroplast i 252 blåskjell fra 13 prøvetakingsstasjoner langs norskekysten og 16 prøver av sedimentene på havbunnen ved 4 stasjoner. Resultatene viste at 193 av blåskjellene inneholdt plast. I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.

>> Les hele rapporten

– Foreløpig vet vi ikke nok om hvilke faktorer som påvirker verken tilstedeværelsen av mikroplast i vannmassene eller opptaket i blåskjellene. Transport av mikroplast over store avstander med havstrømmer, lokale forhold på voksestedet og skjellenes størrelse og levesett kan ha betydning, sier NIVA-forsker Amy Lusher.

– Metodisk er det fortsatt noe utviklingsarbeid som gjenstår før vi kan bruke resultatene fra blåskjell til å sammenligne plastforurensningen mellom ulike steder.

blåskjell_glomfjord_JKG
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIVA undersøkt egnede metoder for mikroplastanalyse av det marine miljøet, nærmere bestemt for blåskjell og sediment (Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA). 

– Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord. Det alvorlige miljøproblemet forsøpling av hav prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Overraskende plast-funn

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.

De fleste partiklene som ble funnet i denne undersøkelsen var fibre, og mesteparten var av semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Det overrasket forskerne.

– Vi hadde forventet å finne mer av de "klassiske" plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA. 

>> Les mer: Plastforurensning – hva er egentlig greia?

Referanse:

Amy Lusher, Inger Lise Nerland Bråte, Rachel Hurley, Karine Iversen and
Marianne Olsen (2017): Testing of methodology for measuring microplastics in blue mussels
(Mytilus spp) and sediments, and recommendations for future monitoring
of microplastics (R & D-project). NIVA-rapport 7209-2017.

Sist oppdatert 13.12.2017