Norsk ferskvannsfisk: Et lager av kvikksølv

De atmosfæriske utslippene og påfølgende avsetningene av miljøgiften begynte med den industrielle revolusjon, og har generert et betydelig lager av kvikksølv i jordsmonnet. De akkumulerte mengdene er så store at man frykter at kvikksølv vil kunne lekke ut i mange hundre år fremover.

Kvikksølv i fisk

Det er den organiske formen av kvikksølv, metylkvikksølv, som står i sentrum for kvikksølv-mysteriet. Metylkvikksølv anrikes opp gjennom næringskjedene, så selv om vannet ikke inneholder mye kvikksølv kan fisk likevel ha høye konsentrasjoner. Denne «bioakkumuleringen» er også grunnen til at man har måttet innføre kostholdsråd for fisk i Norge.

Gravide og ammende bør ikke spise stor gjedde og abbor, og heller ikke ørret og røye over én kilo. Andre bør ikke spise disse fiskeslagene oftere enn én gang i måneden.

Stor, gammel rovfisk inneholder mest kvikksølv. Oppdrettsfisk er derfor heldigvis mindre berørt. Oppdrettsfisk vokser nemlig fort, fores med spesialpellets og lever kort. Den rekker derfor ikke å akkumulere miljøgifter i samme omfang som under naturlige forhold.

Mørke innsjøer

NIVA-forskerne Hans Fredrik Veiteberg Braaten, Markus Lindholm og Thorjørn Larssen tror at noe av årsaken til de økte konsentrasjonene i ferskvannsfisk er knyttet til humus. Humus er nedbrutt organisk materiale som tilføres innsjøene fra jordsmonnet, og som gjør vannet brunt. Kvikksølv bindes lett til humus, og vi har sett at fisk fra mørke innsjøer ofte inneholder mye metylkvikksølv. Her ser det ut til at én miljøgevinst kan bidra til et nytt problem, for vi vet at mindre sur nedbør over Nord-Europa har ført til mer humus i innsjøene.

Metylkvikksølv produseres av bakterier som lever av humus i oksygenfrie miljøer, for eksempel i myrer og fuktig jord, eller på bunnen av innsjøer. Økt tilførsel av humus bidrar slik trolig til økt metylering av kvikksølv.

En annen mekanisme trekker i samme retning. Metylkvikksølv brytes også ned av sollys. Når innsjøene blir mørkere av humus trenger ikke lyset like dypt ned i vannet. Dette kan føre til at nedbrytingen av metylkvikksølv reduseres med omtrent en femtedel i årene som kommer. Til sammen bidrar slike prosesser til økt tilgjengelighet av metylkvikksølv for næringskjedene i innsjøene våre.

Minamatakonvensjonen

Miljøforskning handler ofte om å avdekke gradvise endringer, som gjerne blir synlige først etter flere tiår. Det er først i det siste at man er blitt klar over verdien av langtidsmålinger av kvikksølvnivåer i fisk og vann. Vi vet for lite om forholdene for femti eller hundre år siden, og overalt er det en mangel på «lange tidsserier».

I mangel på bedre data leter miljøforskere nå i museer og på bortgjemte lagre etter prøver som kan analyseres for miljøgifter, for slik å få indikasjoner om forholdene lenger tilbake i tid. Heller ikke for kvikksølv finnes det noe langtids overvåkingsprogram. Men tidsserier er avgjørende, og langtidsovervåkning av kvikksølv i ferskvannsfisk vil sannsynligvis bli en nødvendig miljøsatsing i tiden fremover.

I 2011 skrev Aftenposten og Miljødirektoratet (den gang KLIF) om alarmerende nivåer av kvikksølv i norsk fisk. Siden da har internasjonale avtaler økt det politiske fokus på kvikksølv i miljøet. I fjor skrev 93 land under på Minamatakonvensjonen. Avtalens hovedmål er redusert bruk og utslipp av kvikksølv, og den har fått navn etter den største kvikksølvskandalen i nyere tid, som krevde nær to tusen menneskeliv og et utall livsvarig uføre i Minamata i Japan på 1950-tallet. Avtalen er viktig også for Norge, fordi kvikksølv lett transporteres over store avstander via atmosfæren. Utslipp fra et sted i Asia kan godt ende opp i Trøndelag.

Kan påvirke vann- og vassdrag i flere hundre år

Selv om utslippene av kvikksølv er betydelig redusert både i Norge og Europa, øker konsentrasjonene i våre levende omgivelser og i fisk. Så langt er det få indikasjoner på at kurvene flater ut. I tillegg til nye utslipp, vil kvikksølv lagret i jordsmonnet kunne påvirke vann og vassdrag i flere hundre år fremover.

På lang sikt vil reduserte utslipp globalt bidra til reduserte nivåer, men hvordan og hvilken form påvirkningen vil få, er et spørsmål bare lengre tidsserier og fortsatt forskningsinnsats fra flere fagmiljøer kan gi svar på.

>> Denne artikkelen stod først på trykk i Aftenposten

>> Les de vitenskapelige artiklene: Seasonal and year-to-year variation of mercury concentration in perch (Perca fluviatilis) in boreal lakes og Environmental factors influencing mercury speciation in Subarctic and Boreal lakes