Miljøgiftforbud virker: Kjønnsforstyrrede purpursnegler er friskmeldte

Miljøgiften TBT, som tidligere fantes i båtmaling, er så god til å herme etter hormoner at den i en årrekke har sterilisert hunnsnegler langs norskekysten og fått dem til å utvikle penis og sædleder. For første gang siden målingene startet i 1991 og TBT ble totalforbudt i 2008, har forskere nå friskmeldt sneglene.

Purpursnegler er vanlig i fjæra på steiner og svaberg utaskjærs i bølgeeksponerte områder langs hele norskekysten. Sneglen spiser rur, blåskjell og snegler. Purpursneglen er viktig for økosystemet i fjæra. (Foto: Lise Tveiten, NIVA.)

I flere tiår har miljøgiften TBT blitt brukt i skipsmaling for å hindre alger og små dyr i å feste seg til skroget. Men miljøgiften virker også hormonforstyrrende på visse sjøsnegler, særlig på purpursnegler, slik at hunnsnegler blir kjønnsforstyrret og utvikler penis og sædleder. Dette kan gjøre dem sterile, og i verste fall føre til at sneglene utryddes fra sjøområder med høye TBT-konsentrasjoner.

For å unngå å miste et viktig ledd i næringskjeden, ble TBT i skipsmaling globalt forbudt fra 2008. Nå kan forskere med glede konstatere at forbudet fungerte; purpursneglene langs norskekysten er friskmeldte.

– Dette er et strålende eksempel på at forbud mot miljøgifter virker, sier marinbiolog og forsker Merete Schøyen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

NIVA har i lang tid undersøkt TBT (tributyltinn) og kjønnsforstyrrelse – såkalt imposex – i purpursnegler langs hele norskekysten. Nå publiseres de unike resultatene fra 27 år med miljøovervåking i det vitenskapelige tidsskriftet Marin Environmental Research, og de viser en skikkelig gladnyhet: I kystområder der det tidligere var både TBT-forurensning og utbredt kjønnsforvirring hos purpursnegler, er nivåene nå tilbake på et lavt normalnivå.

Kjønnsforstyrrelse (imposex) hos hunnlig purpursnegler med fullt utviklet penis og sædleder fra Karmsundet i 1998. (Foto: Lise Tveiten, NIVA.)

En sjeldent god helseindikator

Purpursneglen er vanlig i fjæra på steiner og svaberg utaskjærs i bølgeeksponerte områder langs hele norskekysten, og egner seg spesielt godt for å måle den biologiske effekten av TBT.

– Det er sjeldent at en biologisk effekt fra en kjemisk påvirkning kan måles så enkelt som ved tilfellet av kjønnsforstyrrelser som er forårsaket av TBT, sier Schøyen entusiastisk.

– Alvorlighetsgraden av forgiftningen kan ses med det blotte øye og kan vurderes ved å måle penislengde og utvikling av sædleder hos hunnsneglen, fortsetter hun.

Overvåkingen av TBT-konsentrasjoner og kjønnsforstyrrelse i purpursnegler tilhørerovervåkingsprogrammet «Miljøgifter i norske kystområder» (MILKYS) som NIVA utfører på oppdrag for Miljødirektoratet. NIVA har utført denne overvåkingen siden begynnelsen av 1980-tallet. Totalt åtte stasjoner langs norskekysten danner grunnlaget for overvåkingen.

Purpursnegle

Purpursnegler med sitt karakteristiske tykke skall, hvor den siste dreiingen utgjør 80 %. Sneglen har spiralsnodde lister og nedoverrettede ribber som utgjør et rutemønster. Åpningen er utformet som en ytre tykk leppe, og en taggete rand som viser at individet er voksent. Ånderørskanalen er kort og markant. Skallets tykkelse og størrelse varierer, med opptil 4 cm lengde og over 2 cm i bredde. Fargen varierer og gjenspeiler føden. Skallet er lyst når hovedføden er rur, og gråaktig når sneglen har spist blåskjell. (Foto: Lise Tveiten, NIVA.)

Én båt er nok

TBT ble tidligere tilsatt som bunnstoff i skipsmaling for å hindre begroing av alger og små dyr. Men miljøgiften viste seg å lekke ut fra bunnstoffet, og forurenset sjøen – og dermed ble travle seilingsleder, som ved Færder i ytre Oslofjord og i Karmsundet ved Haugesund, særlig utsatt.

– Purpursnegler er spesielt sårbare for TBT, og bare ett nanogram TBT per liter sjøvann er nok for å skade sneglen. Det tilsvarer at én båt med TBT-holdig maling seiler forbi, forklarer Schøyen.

Purpursneglene er rovdyr, og fikk i seg partikkelbundet TBT ved å spise blåskjell og rur, som begge filtrerer sjøvann for små biologiske matpartikler som alger. Miljøgiften fester seg gjerne på slike partikler.

Påvirker hormonbalansen

Når hunnsneglen får i seg TBT, påvirker det balansen mellom østrogen og androgen slik at det blir en overvekt av det hannlige kjønnshormonet. Selv om purpursnegler er særkjønnede, altså enten hunn eller hann, reagerer hunnsnegler som om de var hannsnegler, og utvikler ulike stadier av sædledere og penis. I de mest alvorlige stadiene gror sædlederen over vaginaåpningen slik at den blir helt tildekket. Da er ikke sneglen lenger i stand til å legge egg på vanlig måte, og eggkapselen aborteres ved at dyret sprekker opp på ryggsiden og sneglen dør. De ikke-funksjonelle hannlige kjønnskarakterene hos hunnsnegler kan på denne måten føre til sterilitet og reduserte sneglepopulasjoner. Tilstanden er irreversibel; sædlederen og «liksom-penisen» kan altså ikke forsvinne selv om giftkonsentrasjonen i kroppen til hunnsneglen synker.

– Over store kystområder i Nord-Atlanteren er populasjonene av purpursnegler tidligere blitt kraftig redusert på grunn av kjønnsforstyrrelse og sterilitet fra TBT-forgiftning, slår Schøyen fast.

Men nå er de tidene forbi.

Forbud gir forbedring

I 2017 fant ikke Schøyen og kollegaene hennes på NIVA ett eneste tilfelle av kjønnsforstyrrelse hos purpursnegler. Det er første gang siden overvåkingen startet i 1991.

Schøyen synes det er spesielt interessant å se på utbredelsen av kjønnsforstyrrelse i sammenheng med når de ulike TBT-forbudene trådte i kraft (se figur fra Færder):

– Den synkrone, markante nedgangen i både TBT-konsentrasjoner og kjønnsforstyrrelse i purpursneglene sammenfaller med TBT-forbudene. For fritidsbåter kortere enn 25 meter ble TBT forbudt nasjonalt allerede i 1990. Det førte til en nedgang i TBT-konsentrasjon i purpursnegler, men graden av kjønnsforstyrrelse holdt seg likevel stabilt høyt. Nedgangen i kjønnsforstyrrelse ble først markant da TBT ble forbudt nasjonalt for alle båter og skip lengre enn 25 meter i 2003, og har siden holdt seg på et lavt nivå etter det globale totalforbudet i 2008, forklarer NIVA-forskeren.

Figuren viser både markant avtagende kjønnsforstyrrelse/imposex (sort graf) og TBT-konsentrasjoner (blå graf) i purpursnegler fra Færder, fra syke snegler på 90-tallet til friske snegler i 2017. De nasjonale TBT-forbudene for fritidsbåter kortere enn 25 meter i 1990, for større båter og skip lengre enn 25 meter i 2003, og for det globale totalforbudet for omsetning og bruk i 2008, er markert på figuren med røde vertikale streker. Det er først etter at TBT ble forbudt for større båter og skip at nedgangen er markant, og de siste 10 årene etter totalforbudet har nivåene vært stabilt lave. (Illustrasjon: Dag Ø. Hjermann.)

Viktig med langsiktig overvåking

Selv om forbudet mot TBT utvilsomt har vært en suksess, er ikke NIVA ferdig med purpursneglene. Overvåkingen skal fortsette helt til 2020.

– Overvåking over mange år gir lange tidsserier, noe som har stor verdi for forvaltningen. Med langvarig overvåking kan man se utvikling over tid, deriblant effektene av tiltak. Slik dokumentasjon gir viktig, faglig kunnskap som myndighetene bruker i vedtak om reguleringer. Langsiktig overvåking gir en tidlig varsling om endring, og legger rett og slett grunnlaget for god forvaltning, forklarer Schøyen.

De markante nedadgående langtidstrendene av TBT måles ikke bare i purpursnegler, men observeres også i blåskjell på mange av de samme lokalitetene, og i vanlige strandsnegler ved Langesund.

Men selv om det er slutt på TBT-utslippene fra land og skip til kystområdene, er ikke problemet borte. Det kan ta mange tiår før TBT i sedimentene forsvinner helt, og miljøgiften kan fortsatt finnes i sigevann fra enkelte deponier.

– Det blir spennende å se om de lave nivåene holder seg stabile fremover, avslutter Schøyen.

Overvåkingsstudiet er utført av NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet, og er en del av Norges bidrag til Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR). Resultatene rapporteres til EU gjennom vanndirektivet.

Referanser:

Schøyen, M., Green, N. W., Hjermann, D. Ø., Tveiten, L., Beylich, B., Øxnevad, S., Beyer, J. 2018. "Levels and trends of tributyltin (TBT) and imposex in dogwhelk (Nucella lapillus) along the Norwegian coastline from 1991 to 2017”. Marine Environmental Research.

Green, N. W., Schøyen, M., Hjermann, D. Ø., Øxnevad, S., Ruus, A., Lusher, A., Beylich, B., Lund, E., Tveiten, L., Håvardstun, J., Jenssen, M. T., S., Ribeiro, A. L., Bæk, K. 2018. Miljøgifter i norske kystområder 2017. Miljødirektoratet. M-rapport nr. 1120/2018. NIVA-rapport nr. 7302-2018. 201 s. ISBN 978-82-577-7037-2. ISSN 1894-7948. 

Sist oppdatert 28.11.2018