Søk i alle rapporter Alle NIVAs rapporter fra 1956 til i dag er tilgjengelig i et åpent publiseringsarkiv,BIBSYS Brage. SØK SØK Rapporter 17.09.2015 Cocktail av plantevernmidler gir økt miljørisiko Plantevernmidler risikovurderes vanligvis enkeltvis. Kombinasjonen av dem kan imidlertid gi uante og uønskede effekter. Forskere ved NIVA har i et prosjekt finansiert av Mattilsynet avdekket at blandinger av plantevernmidler i Norge kan representere en risiko for akvatiske organismer. 03.01.2018 Fersk NIVA-rapport om erfaringene fra planprosessen i vannregion Glomma Nylig foreslo Klima- og miljødepartementet endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Vannforvaltningsplanene skal ikke lenger vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven, og fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndighet vil ikke lenger ha en formell rolle i arbeidet. En fersk rapport fra NIVA og NIBR har nettopp erfaringer med vannforvaltningsplanarbeidet som tema og er av høy relevans for både politikere, regional og kommunal forvaltning, samt brukerne av vannressurser. 18.12.2017 Urbane problemer for gråmåkene Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk. 31.01.2017 Trådalger i Sognefjorden Sensommeren 2016 undersøkte NIVA miljøtilstanden i makroalgesamfunn i Sognefjorden. Det forskerne fant ga grunn til bekymring. 21.11.2016 Miljøgifter i store innsjøer Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et forbud mot enkelte stoffer i personlig hygieneprodukter. Forslaget behandles nå i EU. 01.02.2018 Er det storleiken som tel? Stor torsk har meir kvikksølv Dei siste tretti åra har konsentrasjonen av kvikksølv auka i torsken i Oslofjorden, jamvel om utsleppa av miljøgifta er reduserte. Samstundes er òg gjennomsnittstorsken forskarane har teke prøvar av frå fjorden vorten større. Er dei auka kvikksølvnivåa rett og slett eit resultat av at torsken har vakse? 07.08.2017 Nye tider skyller inn over Mjøsa Historien om vannmiljøet i Norges største innsjø er nesten en ren gladsak. Fra å ha vært en stinkende, algebegrodd innsjø på 70-tallet, er i dag overgjødsling med fosfor halvert, det er lite blågrønnalger i vannet, og den økologiske tilstanden har blitt god igjen. Men hva hender nå, når klimaendringer begynner å gjøre seg gjeldende? 04.03.2015 9 av 10 havhester har plast i magen Plast i form av svært små partikler, såkalt mikroplast, er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene. 26.05.2017 Om vannforvaltningen skal klimatilpasses – hva bør på plass? EUs vanndirektiv, implementert i Norge gjennom vannforskriften, gir konkrete miljømål som medlemsstatene er forpliktet å nå. Men i et klima i endring, med stadig hyppigere og ekstreme vær- og klimahendelser, hvordan drive vannforvaltning? 22.05.2017 På spøkelsesjakt i Oslofjorden Spøkelseskreps og andre langveisfarende, fremmede arter inntar Oslofjorden. NIVA har undersøkt de mest effektive metodene for å kartlegge spredning og økologiske effekter av de nye artene som bosetter seg i hovedstadens farvann. Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste RAPPORTER PUBLIKASJONER ARRANGEMENTER LEDIGE STILLINGER NYHETER
17.09.2015 Cocktail av plantevernmidler gir økt miljørisiko Plantevernmidler risikovurderes vanligvis enkeltvis. Kombinasjonen av dem kan imidlertid gi uante og uønskede effekter. Forskere ved NIVA har i et prosjekt finansiert av Mattilsynet avdekket at blandinger av plantevernmidler i Norge kan representere en risiko for akvatiske organismer.
03.01.2018 Fersk NIVA-rapport om erfaringene fra planprosessen i vannregion Glomma Nylig foreslo Klima- og miljødepartementet endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Vannforvaltningsplanene skal ikke lenger vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven, og fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndighet vil ikke lenger ha en formell rolle i arbeidet. En fersk rapport fra NIVA og NIBR har nettopp erfaringer med vannforvaltningsplanarbeidet som tema og er av høy relevans for både politikere, regional og kommunal forvaltning, samt brukerne av vannressurser.
18.12.2017 Urbane problemer for gråmåkene Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.
31.01.2017 Trådalger i Sognefjorden Sensommeren 2016 undersøkte NIVA miljøtilstanden i makroalgesamfunn i Sognefjorden. Det forskerne fant ga grunn til bekymring.
21.11.2016 Miljøgifter i store innsjøer Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et forbud mot enkelte stoffer i personlig hygieneprodukter. Forslaget behandles nå i EU.
01.02.2018 Er det storleiken som tel? Stor torsk har meir kvikksølv Dei siste tretti åra har konsentrasjonen av kvikksølv auka i torsken i Oslofjorden, jamvel om utsleppa av miljøgifta er reduserte. Samstundes er òg gjennomsnittstorsken forskarane har teke prøvar av frå fjorden vorten større. Er dei auka kvikksølvnivåa rett og slett eit resultat av at torsken har vakse?
07.08.2017 Nye tider skyller inn over Mjøsa Historien om vannmiljøet i Norges største innsjø er nesten en ren gladsak. Fra å ha vært en stinkende, algebegrodd innsjø på 70-tallet, er i dag overgjødsling med fosfor halvert, det er lite blågrønnalger i vannet, og den økologiske tilstanden har blitt god igjen. Men hva hender nå, når klimaendringer begynner å gjøre seg gjeldende?
04.03.2015 9 av 10 havhester har plast i magen Plast i form av svært små partikler, såkalt mikroplast, er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene.
26.05.2017 Om vannforvaltningen skal klimatilpasses – hva bør på plass? EUs vanndirektiv, implementert i Norge gjennom vannforskriften, gir konkrete miljømål som medlemsstatene er forpliktet å nå. Men i et klima i endring, med stadig hyppigere og ekstreme vær- og klimahendelser, hvordan drive vannforvaltning?
22.05.2017 På spøkelsesjakt i Oslofjorden Spøkelseskreps og andre langveisfarende, fremmede arter inntar Oslofjorden. NIVA har undersøkt de mest effektive metodene for å kartlegge spredning og økologiske effekter av de nye artene som bosetter seg i hovedstadens farvann.
