Søk på hele nettstedet
Roller, rolleforståelse, ansvar i miljørelatert folkeforskning
Dette er første møte i en serie av tre arbeidsverksteder i prosjektet RefLab: Verktøy for refleksiv praksis i miljørelatert folkeforskning.
Marianne Olsen tildelt Miljøringenprisen
PROLAND - Beskytte landbruket mot plastforurensning
I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord. I prosjektet skal fire kilder som kan tilføre plastforurensning i jorda undersøkes: avløpsslam, kompost og biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet. Her skal ulike eksponerings- og mobilitetsstudier i laboratoriet gjennomføres.
EXPECT
Det arktiske miljøet står overfor betydelige endringer, som temperaturøkning og rask tilbakegang i sjøisen. Disse forholdene vil favorisere utviklingen av industri, som leting etter olje og gass, og akvakultur. Det er behov for å vurdere miljørisiko knyttet til denne forventede industrielle utviklingen, og det er derfor nødvendig å utvikle robuste metoder og tilnærminger som karakteriserer veien forurensningen tar fra utslipp til miljøet til negative effekter i biota.
ASEANO 2
ASEANO 2 er et regionalt kapasitetsbyggingsprosjekt som ledes av NIVA og Centre for Southeast Asian Studies Indonesia (CSEAS), i samarbeid med ASEAN-sekretariatet. Prosjektet er under ledelse av ASEANs sektororgan ASEAN Working Group on Coastal and Marine Environment (AWGCME). Hovedmålet er å bygge og øke kapasitet, samt kunnskap til å måle, evaluere og håndtere plastforurensning fra landbaserte kilder i ASEAN-regionen gjennom forbedret forståelse av kilder, utslipp, og transport.
Arktiske kalkflagellater: et morfologisk og molekylært dypdykk i det nordlige Barentshavet
Emerging Landscape of Bioeconomy in Norway: A Dynamic Actor Network Analysis on the Forestry Sector
The Power of ‘Know-Who’, Adaptation to climate change in a changing humanitarian landscape in Isiolo, Kenya
Miljøkjemi
Seksjonen jobber med de uregulerte kjemikaliene. Vi utarbeider nye prøvetakingsmetoder og analysemetoder som gjør det mulig å undersøke om de finnes i miljøet og i så fall hvor.
Var forurensning fra utfyllingsarbeid ved Northern Lights landanlegg årsaken til at mye laks døde etter avlusning i oppdrettsanlegget Ljøsøy N?
Arctic Wetlands Ecosystems
Dette Belmont Forum-prosjektet tar for seg utfordringen med å bygge robusthet i et Arktis i rask endring. Prosjektet belyser menneskelige aktiviteter som påvirker arktiske våtmarkssystemer og lokal kunnskap om og forvaltning av våtmarker.
Blueprint For Atlantic-Arctic Agora On Cross-Sectoral Cooperation For Restoration Of Marine And Coastal Ecosystems And Increased Climate Resilience Through Transformative Innovation (A-A Agora)
Arctic Atlantic Agora (A-A AGORA) skal være et fyrtårn for å beskytte og restaurere økosystemer og biodiversitet i arktiske og atlantiske kystområder.
IKHAPP - International Knowledge Hub Against Plastic Pollution
IKHAPP er en kunnskapsplattform som formidler forskning om tiltak mot plastforurensning globalt.
Marica
Prosjektet MARICA handler om kartlegging av marine ressurskonflikter i Afrika sør for Sahara: utbreing, årsaker og løsninger for kystsamfunn.
A-DVICE
Et prosjekt som undersøker politiske virkemidler som kan bidra til å ta i bruk og oppskalere naturbaserte løsninger i Norden.
Trur på enorm vekst i tareoppdrett
Fase 1 (2019-2023)
CHAMBITION
Kina er en stadig mer sentral aktør i global miljøforvaltning. CHAMBITION har som mål å belyse Kinas rolle i internasjonal miljøsamarbeid gjennom å undersøke hvilke posisjoner landet inntar i den globale miljøforvaltningen, og hvilke nasjonale og internasjonale drivkrefter som ligger til grunn for disse posisjonene.
Norges Jeger- og Fiskerforbunds Testjegerprosjekt – en vurdering av drepeevne for ulike hagltyper
Reindriften må tilpasse seg klimaendringer, men det er vanskelig med dagens forvaltning
KRONIKK: Et varmere klima gjør at myndighetene må tenke nytt om forvaltningen av reindriften. Løsningen kan finnes i samisk tradisjonell kunnskap, skriver kronikkforfatterne.