Biologisk mangfold og økosystembasert forvaltning; NIVA øker innsatsen for akvatisk natur

En helhetlig tilnærming til økosystemet er sentralt for å oppfylle FNs bærekraftsmål og kravene i vannforskriften. Biologisk mangfold er en nøkkelindikator for å forstå hvordan det står til med naturen og dens evne til å tåle de mange utfordringer og endringer i samfunn, klima og våre behov for naturens tjenester. Ifølge Det internasjonale naturpanelets (IPBES) første hovedrapport akselererer tapet av naturmangfold, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. Norsk institutt for vannforsknings (NIVA) ledende fagmiljø på de ulike organismegruppene vi finner i våre ferskvann og havområder har identifisert akvatisk biodiversitet og økosystemforståelse som et avgjørende forskningsområde for en bærekraftig fremtid.

(Fotokreditering øverst f.v.: Therese F. Moe, Therese F. Moe, Joanna L. Kemp. Midt, f.v.: Janne K. Gitmark, Camilla W. Fagerli. Nederst f.v.: Camilla W. Fagerli, Eli Rinde, Guttorm Christensen. Montasje: NIVA).

Forsommeren 2019 tegnet det internasjonale naturpanelets (IPBES) første hovedrapport et dystert bilde av jordens naturmangfold. Dette til tross for at konvensjonen om biologisk mangfold har vært i kraft siden 1993. Konvensjonen er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Den handler også om rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av genetiske ressurser.

Tilbake i 2010, under partsmøtet i Japan, ble det vedtatt en Strategisk plan for hvordan konvensjonen skal jobbe for å stanse tapet av naturmangfold innen 2020, og sikre at verdens økosystemer skal kunne fortsette å levere oss viktige tjenester i fremtiden.

I takt med klima- og miljøendringene er det avgjørende at de akvatiske ressursene blir forvaltet i samsvar med bærekraftige prinsipper. Dette inkluderer en lang rekke fag– og forskningsområder, som overvåking, metodeutvikling, økosystemforvaltning og restaurering med mer. NIVA er landets ledende miljø for vannfaglige spørsmål og kjennetegnes av forskere med høy kompetanse og solid faglig bredde, med Norges trolig største fagmiljø på de ulike organismegruppene vi finner i våre ferskvann og havområder. I tråd med FNs bærekraftsmål, EUs vanndirektiv, Naturmangfoldloven og som en følge av den presserende utviklingen innen biodiversitet, øker NIVA nå innsatsen på og for akvatisk naturforskning som en integrert del av den nye instituttstrategien mot 2030 som er under utarbeidelse. 

tfm
Therese Fosholt Moe
Forskningsleder ved Seksjon for Ferskvannsøkologi og ekspert på begroingsalger og vannplanter
«En stor andel av forskerne på NIVA er biologer. Vi har som miljøinstitutt et ansvar for å bruke, og konstant videreutvikle, disse kompetansene aktivt for å løse de mange utfordringene verden står overfor innen akvatisk natur og biologisk mangfold. Løsningene ligger i å anvende kunnskapen om biologisk mangfold til å rådgi forvaltningen om hvordan ulike menneskelige påvirkninger som for eksempel landbruksavrenning påvirker vannmiljøet og hva som er viktig å tenke på ved restaurering av elver, sjøer og kystområder. Samtidig har vi på NIVA også en viktig rolle i å videreutvikle og utvikle nye overvåkingsmetoder, slik at forvaltningen har effektive verktøy for å fastslå den faktiske tilstanden i vannforekomster.»

  • Taksonomi og genetiske metoder

For en bærekraftig utvikling og forvaltning av elver, innsjøer og kystsonen er overvåking av miljøtilstanden sentralt. Dette gjøres gjennom å se hvilke arter vi finner ulike steder, og sammenlikne dette med de ulike artenes miljøkrav. Miljøovervåking gir myndighetene kunnskap og kompetanse til å sette i gang tiltak for å vedlikeholde, utbedre - eller forebygge forringelse av - miljøverdier. NIVA er i dag ansvarlig for flere store nasjonale overvåkingsprogrammer og flere mindre lokale programmer, mange i samarbeid med andre forskningsmiljøer eller næringslivspartnere. Overvåkingsmetodene som benyttes utvikles stadig, og NIVA er en sentral aktør i dette arbeidet.

Artsbestemmelse og fremveksten av nye overvåkningsmetoder, som miljø-DNA, gir nye muligheter for bedre overvåking og forvaltning av økosystemer. Dette gjelder både i regulær overvåking, men også til andre formål som for eksempel i kampen mot invaderende arter. NIVA har kompetanse innen alle taksonomiske grupper i vann og arbeider med utvikling og utprøving av miljø-DNA både marint og i ferskvann. Slik sett er NIVA i forskningsfronten på både tradisjonell taksonomi og ny metodeanvendelse til bruk i fremtidens overvåkning.

anette
Anette Engesmo
Forsker på miljø-DNA og ekspert på marint planteplankton
«Kompetanse innen tradisjonell taksonomi og solid økosystemforståelse er en forutsetning for utviklingen av nye genetiske metoder. Uten denne koblingen blir tolkningen av de store datamengdene som disse nye metodene genererer usikker og beheftet med feil. På NIVA vil vi også i fremtiden jobbe hånd i hånd med både taksonomi og slike nye metoder, for å bidra til å skape et godt beslutningsgrunnlag for både forskning og overvåking av akvatisk natur.»

  • Helhetlig forståelse av økosystemene og deres tjenester

Å knytte både økologisk tilstand og biologisk mangfold til et økosystems funksjoner og verdien av økosystemtjenester blir stadig viktigere for å hindre ytterligere forverring av - og kunne restaurere - ødelagte akvatiske økosystemer. Nye påvirkningsfaktorer og konsekvenser kan være vanskelige å ta høyde for uten tverrfaglig overblikk. Dette krever både biologisk forståelse, samfunnsvitenskap og andre naturvitenskapelig disipliner.

Anne Lyche Solheim
Anne Lyche Solheim
Seniorforsker, ferskvannsbiolog og planktonekspert  
«Gjennom min jobb for det Europeiske Miljøbyrået (EEA), med rapportering av tilstanden for ferskvann i Europa i henhold til vanndirektivet, har jeg sett betydningen av en helhetlig forvaltning av våre vannområder. Fremtidens økosystembaserte forvaltning krever økt tverrfaglig tilnærming, med biologien i bunn, og her ser jeg at NIVAs brede fagbakgrunn innen akvatisk biologi/økologi og samfunnsfag gir de beste forutsetninger for å ta en ledende posisjon i denne utviklingen.»

  • Arktisk naturmangfold

NIVAs datterselskap Akvaplan-niva har sitt hovedkontor i Tromsø, med nærhet til og fokus på nordområdene. Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å generere kunnskap om – og verne – arktisk natur, og Akvaplan-niva har lenge vært en sentral aktør på dette området. Det er i nord vi først ser effektene av klimaendringene, så dette er viktige områder å undersøke og overvåke for å få førstehåndskunnskap om hvilke effekter vi kan forvente å se også lenger sør i framtiden.

christensen
Guttorm Christensen
FoU-sjef og fiskeekspert ved Akvaplan-niva  
«Den forventede temperaturstigningen på grunn av klimaendringene er betydelig høyere i Arktis enn ved lavere breddegrader. Dette opplever vi som forsker her i nord, og det har store implikasjoner for natur og miljø. Økt fokus på akvatiske økosystemer i nord er derfor helt sentralt, og her ved Akvaplan-niva fokuserer vi særlig på fiskene og deres betydning i økosystemet.»

  • Naturbaserte løsninger og restaurering

FN har definert 2020-2030 som tiåret for restaurering av økosystemer. Forskningsfeltet er i rask utvikling, og det gjøres stadig nye, viktige erfaringer i alt fra tropisk regnskog og kunstige korallrev til reetablering av torvmyrer og vassdragsrestaurering. Økologisk restaurering får også økende oppmerksomhet i Norge, for også her trenger naturen menneskers drahjelp for å reetableres, etter hundre år med til dels omfattende skader både på land og til vanns. NIVA har i flere år gjennomført en strategisk instituttsatsning på nettopp restaurering og ser frem til å øke innsatsen på denne typen løsninger i årene som kommer, både marint, urbant og ruralt.

CWF
Camilla With Fagerli
Forsker, marinbiolog og ekspert på tareskog
«Forskningen har i mange tiår jobbet med å se på effekter av menneskelig påvirkning på økosystemene våre, men de siste årene har vi sett viktigheten av også å se på løsninger. Hva kan vi faktisk gjøre for å bedre forholdene? Hvordan kan vi gjøre dette på en slik måte at økosystemene tåler også de endringene vi forventer med framtidens klima, med alle de ulike påvirkningene som virker samtidig på våre økosystemer? Dette er en spennende del av arbeidet vårt, som binder sammen forskning på effekter, forskning på løsninger og de faktiske samfunnsutfordringene vi møter i dag og i framtiden.»
  • Morgendagens miljøovervåkning

Fremtidens utfordringer for akvatisk natur er mange, og det må tas grep og skapes kritisk masse innenfor dette forskningsfeltet for å sikre en bærekraftig utvikling basert på løsninger.

friberg
Nikolai Friberg
Forskningssjef, ekspert på bunndyr i ferskvann og medforfatter i den første IPBES-rapporten
«Dette skjer ikke av seg selv, og NIVA har de siste årene derfor både arbeidet med å vinkle egen forskning i denne retningen og samtidig utformet en strategi for hvor vi ønsker å være innenfor akvatisk natur de kommende år. Proaktivitet er også en nødvendighet når vi ser hvor raskt tap av biologisk mangfold foregår, og hvor raskt verden endres i kraft av klimaendringer og arealanvendelse. NIVA er derfor allerede nå godt i gang med rekruttering for å understøtte den ønskede utviklingen.»

NIVA har Norges største botaniske miljø i ferskvann og marint, med ekspertise på planteplankton, begroingsalger, tare og vannplanter. Vi har også Norges største bunndyrsgruppe i ferskvann, med mer enn 10 eksperter, samt ledende ekspertise i marin bløtbunns- og hardbunnsfauna og kompetanse på zooplankton og fisk sammen med Akvaplan-niva, som er en integrert del av NIVA-gruppen. Vi anvender videre et bredt spektrum av biologiske metoder som spenner fra molekyler til satellitter, fra eksperimenter i laboratoriet og feltforsøk til modellering av habitater og overvåking av hele økosystemer, og vi har store databaser med biologiske data fra flere tusen innsjøer, elver og kystområder. Dette gjør NIVA til Norges ledende aktør i arbeidet med akvatisk biomangfold.

NATUR FOR LIVET – NORSK HANDLINGSPLAN FOR NATURMANGFOLD

I juni 2016 vedtok Stortinget handlingsplanen "Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold". Planen omtaler Norges oppfølging av den globale Strategiske planen og de 20 delmålene frem mot 2020, og beskriver hvordan regjeringens politikk skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet. Blant delmålene slås det fast at innen 2020 skal «alle bestander av fisk og virvelløse dyr og akvatiske planter bli forvaltet og høstet bærekraftig, lovlig og basert på økosystembaserte tilnærminger, slik at overfiske er unngått, planer og tiltak for gjenoppbygging av alle overutnyttede arter er på plass, fiskerier har ingen betydelig negative påvirkninger på truede arter og sårbare økosystemer, og påvirkningene fra fiskerier på bestander, arter og økosystemer er innenfor trygge økologiske grenser».

Sist oppdatert 22.01.2020