Søk på hele nettstedet

Massevekst av vannplanter skaper hodebry for forskere og forvaltning verden over. I Agder tar krypsiv over stadig større områder i elvene, men årsakene til det som omtales som en av hovedutfordringene innen vannforvaltning på Sørlandet er fortsatt ukjent. Forskere fra NIVA skal nå jobbe med kolleger fra hele verden for å bidra til å løse det verdensomspennende mysteriet.

Årets siste tokt ble gjennomført 10.-12. Desember i samarbeid med Universitetet i Oslo, om bord på F/F Trygve Braarud.

Drammensfjorden er en terskelfjord med store utfordringer grunnet sedimenterte utslipp fra industri og befolkningsvekst siden 1800 tallet. Før 1990 gikk kloakken urenset ut i elva og bidro sammen med industrihistorien til at Drammensfjorden var på lista over de mest forurensede fjordene i Norge på midten av 2000-tallet. Terskelen ved Svelvik er grunn og smal og resulterer i at oppholdstiden for bunnvannet er lang og det blir dårlige oksygenforhold i Indre Drammensfjord. Lavest oksygenkonsentrasjon lengst inne i Drammensfjorden, sannsynligvis grunnet høyest forbruk her siden dette området er nærmere de store tilførslene fra Drammenselva og renseanlegg. Begge stasjonene overvåker Indre Drammensfjord. D-2 ligger innenfor Svelvikterskelen, mens D-3 ligger lengre inn i Drammensfjorden. 

En CTD måler saltholdighet, temperatur og tetthet. CTD-data lar oss overvåke vannlagene i Drammensfjorden og bidrar til at vi kan forstå og modellere påvirkninger fra utslipp, renseanlegg, flom og stabiliteten i sedimentene. Drammensfjorden er en terskelfjord og CTD-dataene lar oss overvåke om det skjer en dypvannsfornyelse som bringer oksygenrikt vann inn i dypvannet i Indre Drammensfjord. For at det skal skje må vann med høyere egenvekt stå høyere enn terskeldypet ved Svelvik. 

Oksygensensoren som er festet på CTD sonden måler oksygen gjennom hele vannkolonna, og vi er mest opptatt av å følge med på oksygenkonsentrasjonen ved bunn, og oksygenmetningen i overflaten. På grunn av den lange og smale terskelen ved Svelvik er oppholdstiden for bunnvannet i Drammensfjorden lang og fører til lav oksygenkonsentrasjon i bunnvann. Lav oksygenkonsentrasjon ved bunn fører til en livløs bunn, mens høy oksygenmetning i overflaten indikerer sterk algevekst. Oksygenparameteren er en direkte parameter til klassifisering av tilstand. 

På CTD sonden er det også en turbiditet-sensor som måler mengden partikler i vannet. Det kan knyttes til utslipp og forurensing. 

[embed]<iframe width="100%" height="570" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-drammensfjorden-overflaten/?standalone=2">Not supported</iframe>[/embed]

Drammensfjorden er det mest ferskvannspåvirkede området i programmet. Saltholdigheten i de øverste 5 meterne var i 2023 gjennomsnittlig rundt 2 psu. Deretter kommer det et skarpt sprangsjikt ned mot vann av full salinitet under om lag 10 m dyp, dette er på grunn av meget lav estuarin sirkulasjon (Staalstrøm & Kempa 2018). Fjorden innenfor Svelvikstrømmen kan på mange måter betraktes som en forlengelse av Drammenselva. Stasjon D-3 ligger ca. 6 km fra Drammenselvas utløp. Stasjon D-2 ligger rett innenfor Svelvikterskelen, der fjorden er som dypest  

[embed]<iframe width="100%" height="770" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-drammensfjorden-profiler/?standalone=2">Not supported</iframe>[/embed]

Klimaendringer fører til økt intensitet og hyppighet av kraftig nedbør, og det påvirker tilførslene til sjøen i form av økte næringssalter, partikulært materiale og farge. Drammensfjorden preges av forholdsvis høye nitrogen og nitratkonsentrasjoner som i noen år fører til moderat eller dårlig tilstand. 

Fordi overflatevannet føres ut av Drammensfjorden og har kort oppholdstid blir det sjeldent høy algebiomasse, selv om det er høye næringsaltkonsentrasjoner. 

Et diskusjonstema er om Drammensfjorden kan anses som en naturlig oksygenfattig fjord på grunn av bunntopografien og dermed ha andre miljømål.