Til hovedinnhold
English

Om prosjektet

Alnaelv-prosjekt 3: Evaluering av bekkeåpningsprosjekt som inkluderer naturbaserte løsninger i Alnas nedbørsfelt.

Prosjektet søkte å evaluere et bekkeåpningsprosjekt i Alnavassdraget, der naturbaserte løsninger var inkludert som en del av gjenåpningen. Evalueringen vurderte i hvilken grad planleggingsprosessen tok i betraktning FNs bærekraftsmål 6 og 15, Aichi‐mål 15 og forpliktelser etter EUs vanndirektiv o.l., og den vurderte involvering av lokalbefolkning, private og frivillige aktører.

Prosjektet leverte i første kvartal 2023 en rapport som drøftet valg av prosess, medvirkning, og målprioriteringer i et gjennomført bekkeåpningsprosjekt i vassdraget og så dette i sammenheng med andre relevante bekkeåpningsprosjekter.

Les hele rapporten her: 

Evaluering av bekkeåpningsprosjekter med naturbaserte løsninger i Alnas nedbørsfelt (PDF)

 

Tilnærming til prosjektarbeidet:

  • Prosjektteamet diskuterte valg av bekkeåpningsprosjekt å evaluere med etater og bydeler i Oslo kommune. Et relevant kriterium for valg av bekkeåpningsprosjekt var at naturbaserte løsninger ble inkludert som en del av gjenåpningen.
  • Datainnhenting ble gjort via intervjuer med ulike myndigheter på kommunalt og nasjonalt nivå, samt velforeninger, nabolagsorganisasjoner, byggherrer med flere.
  • Evalueringen vurderte, i hvilken grad planleggingsprosessen tok i betraktning FNs bærekraftsmål 6 – Rent vann og gode sanitærforhold og 15 – livet på land, Aichi‐mål 15 for biologisk mangfold og forpliktelser etter EUs vanndirektiv o.l. og hva etater i Oslo kommune mente restaureringen bidro til når det gjaldt vannkvalitet, biologisk mangfold, rekreasjon og friluftsliv og klima.
  • Enkelte andre restaureringsprosjekter ble vurdert for biologisk måloppfyllelse. Prosjektteamet fra NIVA søkte å få innspill til valg av restaureringsprosjekter å studere fra etater og bydeler i Oslo kommune.
  • En del av analysen så på hvordan lokalbefolkning, private og frivillige aktører hadde blitt involvert og i hvilken grad dette ble opplevd som en meningsfull involvering fra ulike aktører i case området.

Prosjektrapporten drøfter og bedømmer muligheten for å benytte strategier som IUCNs globale standard for naturbaserte løsninger for å vurdere suksess/måloppnåelse av restaureringen.

 

Alnaelvaprosjekt bilde.png
Ulike bekkeåpninger, fra venstre Julsrudbekken ved Høybråten og Haugenstua, Leirfossen ved Grorud (Alnavassdraget), og Hovinbekken. (Foto: Ingrid Nesheim/Ingvild Skumlien Furuseth/Line Barkved)

Alnaelvprosjekt 2: Utredning av organisasjonsmodell(er) for samordnet, kunnskapsbasert, effektivt og langsiktig tiltaksarbeid i Alna  (Tidsperiode: 2021)

Prosjektet leverte en rapport der det utredes modeller for samordnet, kunnskapsbasert, effektiv og langsiktig organisering av tiltaksarbeid for perioden 2021-2030 i Alnavassdraget.

Les hele rapporten her: 

Utredning: Organiseringsmodell for Alna (PDF)

 

Prosjektteamet remobiliserte styringsgruppa som ble etablert under prosjektet Kunnskapssammentstilling og mulighetsstudie for Alna (2019-2020) med KLD, Miljødirektoratet, NVE og Oslo kommune for diskusjon og klargjøring av utredningsprosjektets rammer.

Utredningsprosjektets premisser og føringer

  • En bestilling til kommunale etater (og evt. bydeler) på arbeid rettet mot en Handlingsplan for Alnaelva som i løpet av kort tid vil komme fra Byrådet. 
  • Nasjonal restaureringsstrategi for vassdrag 2021-2030 som er i ferd med å vedtas og der det vil foreslås en modell for tverrsektorielt samarbeid og der det virker som at Alna kan bli et av to foreslåtte case-vassdrag. 
  • Rollen som private grunneiere/utviklere/næringsliv i Groruddalen har i arealbruksendringer og virksomhet gjennom det mulighet til utvikling som kan bidra positivt til restaurering, minsket forurensing og økt naturmangfold.
  • Muligheten og potensialet for proaktivt, frivillig miljøutviklingsarbeid fra private grunneiere/utviklere/næringsliv. 
  • Rollen som statlige virksomheter, særlig innen samferdselssektoren har for å samordne, og muligens forsterke sitt tiltaksarbeid for utvikling av Alna. 
  • Muligheten som ligger i forsterket involvering og samarbeid med frivillige organisasjoner som Alnaelvas venner, Oslo Elveforum, Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Oslo og Omegn Friuftsråd og andre, hvis potensiale ennå ikke er fullt utnyttet. 
  • Potensialet som ligger i å koble natur & miljø (blågrønninfrastruktur) og sosialt integrasjonsarbeid langs Alna sterkere sammen, særlig rettet mot skoler, barn og ungdom særlig. 

Alnaelvaprosjektet 1: En kunnskapssyntese og mulighetsstudie (Tidsperiode: 2019-2020)

 Med Alnaelvaprosjektet er målet å sammenstille en kunnskapssyntese om tilstand og påvirkninger, gjennomførte tiltak og mulige løsninger for gjenåpning av Alnaelva med sidebekker. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har fått oppdraget av Miljødirektoratet med å sammenstille kunnskapen i nært samarbeid med sentrale kommunale etater. 

Prosjektet leverte høsten 2020 en synteserapport om miljøtilstanden i Alnaelva og påvirkningsfaktorer. Rapporten ser på muligheter for tiltak i sammenheng med relevante planer og strategier for et blågrønt belte langs Alna, eventuelt i sammenheng med kunnskap om kulturhistoriske verdier. 

Les hele rapporten her: 

Alna - Kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie (PDF)

 

Særlig mulighetsdelen av rapporten er utarbeidet i tett samarbeid med følgende kommunale etater: Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Dessuten bidro en referansegruppe med innspill. Gruppa inkluderer representanter fra statlige aktører og kommunale bydeler, samt store grunneiere/næringsliv og frivillige organisasjoner. Rapporten vil være nyttig for vannforskriftarbeidet, for Groruddalssatsningen II, for Helhetlig plan for Oslofjorden og den planlagte handlingsplan for Alnaelva i Oslo kommunes Byrådsplattform

Hovedkomponenter i kunnskapssammenstillingen:

  • Oppsummering av relevante planer og strategier for å oppnå god vannmiljøkvalitet i Alnaelva og å videreutvikle det blågrønne beltet langs Alna.
  • Eksisterende kunnskap om kilder til påvirkning av vannforekomster/segmenter langs Alnaelva. 
  • Eksisterende kunnskap om kjemisk og økologisk tilstand i Alnaelva.
  • Kort om landskap og kulturmiljøer, inkl. rekreasjon og kulturhistoriske verdier i tilknytning til Alnaelva.
  • Mulighetsanalyse: Hva kan gjøres på kort sikt og på lang sikt i forhold til det overordnede målet om gjenåpning og miljøoppgradering av Alnavassdraget fra marka til fjorden?

 

Alnaelva montasje5.jpg
Omtrent 200 000 Osloboere har Alnaelva som sin nærmeste nabo. Klima- og miljødepartementet og Oslo kommune ønsker å finne ut hvilke nye miljøtiltak som kan forbedre miljøet og gjøre Alnaelva til et mer attraktivt rekreasjonsområde. (Foto: Sindre Langaas/NIVA)

 

Relevante linker og nyheter om prosjektet

Relevante linker

Alnastien i Groruddalen. Regeringen.no. Filmen viser en vandring langs Alnastien fra Grorud T-banestasjon til Svartdalsparken. Alnastien er et av tiltakene i Groruddalssatsingen.

Bymiljøetaten i Oslo kommune har lagt ut noen filmer om Alnaelva på sine Facebook-sider: «#OpplevOslo langs Alnaelva» og «Jungelen midt i Oslo: Svartdalsparken»

Alnaelvas venner

Oslo elveforum

Nyheter

"Alnaelva har vært avløpsrør og søppelkasse for Groruddalen." Artikkel i Vårt Oslo. November, 2022.

"Snart fylles vannet opp igjen. Da vil man fortsatt ikke kunne bade her." Artikkel i Aftenposten om gjenåpning av Alna nedre del ved vannspeilet i Middelalderparken.

"80 prosent av Alnaelvas sidebekker renner i rør: Nå skal de frem i lyset." Akers avis Groruddalen. Oktober, 2020.

"Sterke krefter jobber for at Alnaelva skal bli den samme suksesshistorien som Akerselva." Vårt Oslo. 21.10.2020.

"Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle". www.reisekick.no, 08.10.2020

"Starter ny mulighetsstudie av Alnaelva." Regjeringen.no, 22.01.2020.

"Nye tiltak skal gjøre Alnaelva mer attraktiv", Dagsavisen (bak betalingsmur)

"Etterlyser mer enn bare løfter", Groruddalen avis (bak betalingsmur)

"En ny vår venter for Alnaelva", Groruddalen avis (bak betalingsmur)