Til hovedinnhold
English
Sjø i solnedgang
Nyheter

Slik velger du en miljøvennlig sjampo

Hygieneprodukter skal være ufarlige for deg som forbruker, men valget du gjør i butikken kan påvirke miljøet. Hvordan velge en sjampo som livet i Oslofjorden også kan tåle?

Publisert:

Oslofjorden er under press fra oss mennesker. Utslipp fra vask, dusj og toalett bidrar til at økosystemet er i ubalanse og torsken er fraværende. Mens påvirkning fra utslipp av næringsstoffer har fått økt oppmerksomhet i det siste, vet vi mindre om effekten fra kjemikaliene vi slipper ut.  

Renseanleggene fjerner mye fra avløpet, men ikke alt. Kjemikalier fra sjampo får passere gjennom rørene og ut i fjorden. Og livet i fjorden kan få problemer når disse stoffene ikke brytes ned i naturen.

For livet i Oslofjorden er det derfor viktig hvilken sjampo du velger. Men uten studiepoeng i organisk kjemi kan innholdslisten til de fleste produkter fremstå som uforståelig. Hva skal du gjøre da?

300 tonn i året

La oss forklare situasjonen med en stoffgruppe som kalles siloksaner. Dette er stoffer som tilsettes i store mengder i sjampo, hudkrem og deodorant, og gjør produktet glatt og lett å påføre. På landsbasis er det estimert at så mye som 300 tonn siloksaner slippes ut i naturen hvert år.

Vi gjenfinner siloksanene i Oslofjorden, i alt fra blåskjell og torsk til måker og sel. For noen typer siloksaner er det påvist skadelige effekter på dyreliv, mens for andre er det mer usikkert.

Det som imidlertid er helt sikkert, er at disse stoffene er menneskeskapte og at de ikke har noe å gjøre i naturen.

Merkene gjør jobben

Heldigvis er det noen som jobber med å «oversette» innholdslisten på sjampoen til et språk som vi forbrukere kan forstå. Svanemerket er det nordiske miljømerket, mens Ecolabel er det tilsvarende for EU. Disse har blitt opprettet av myndighetene for å veilede oss forbrukere. Dersom du velger en Svanemerket sjampo, garanteres du ett av de mest miljøvennlige alternativene. I denne sammenheng vil det bety en sjampo som ikke inneholder de mest bekymringsfulle siloksanene.

For å se om det er siloksaner i din sjampo, kan du også ta en titt i innholdslisten og se etter navn som slutter på -siloxane eller -thicone.

Det som er helt sikkert, er at disse stoffene er menneskeskapte og at de ikke har noe å gjøre i naturen.

Det kompliserte regelverket

Hvorfor er ikke alle produktene i butikken trygge for miljøet? Innholdet i sjampoen reguleres via EU, som i 2007 fikk på plass sitt kjemikalieregelverk. Men EUs regelverk er ikke fullstendig, og dessverre har ikke alle kjemikaliene i sjampoen vært grundig testet. For ingredienser med et årlig forbruk på under ett tonn er det ikke en gang krav til registrering. Årlig forbruk setter videre standarden for minstekrav til dokumentasjon. Opp til 10 tonn er det tilstrekkelig å sjekke om kjemikalet er giftig for en liten vannloppe, mens for høyere tonnasjer må også fisk inkluderes.

Det er altså produsentene selv som må rapportere miljøskadelige effekter. Det anslås at av de om lag 26 000 kjemikaliene som er registrert, er kun 500 grundig testet. Det at skadelige effekter dokumenteres, er ikke tilstrekkelig for et umiddelbart forbud.  

Allerede på 1990-tallet visste vi at enkelte siloksaner er giftige for vannlevende organismer. Men en delvis regulering av stoffene kom ikke før i 2020! I dag begrenses bruken av enkelte typer siloksaner i enkelte typer produkter. I sjampo – der produktet skylles av kort tid etter påføring – er det begrensninger på bruk av siloksaner, mens andre typer hårprodukter og hudkremer er fritatt fra reguleringen. Selv om disse produktene også skylles ut i sluket ved neste vask.

Felles innsats

Til tross for dette er EU-regelverket et skritt i riktig retning. Men EU er et stort organ som beveger seg i sneglefart. Ved å redusere eget forbruk av produkter som kanskje ikke er helt nødvendige, og ved å velge svanemerkede produkter kan du bidra til å redusere mengden uønskede kjemikalier i Oslofjorden.

Vi anbefaler i tillegg å unngå kosmetikk og hygieneartikler fra butikker og nettbutikker utenfor Europa, siden regelverket der er enda mindre strengt enn i EU. Aller viktigst er det likevel at politikerne forbyr flere miljøgifter, slik at vi unngår å skade naturen gjennom produktene vi kjøper.  

Denne saken var først på trykk i Altinget, og er signert:
Cathrine Brecke Gundersen, forsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Merete Grung, seniorforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Anja Bakken Riise, leder, Framtiden i våre hender
Hanne Gustavsen, rådgiver, Framtiden i våre hender 

Referanser

  1. Debatt: Velg en sjampo livet i Oslofjorden kan tåle https://www.altinget.no/artikkel/velg-en-sjampo-livet-i-oslofjorden-kan-taale
Sist oppdatert