Søk på hele nettstedet
Hvor mye er Oslofjorden verdt?
Oslofjorden
ØKOFERSK
Hensikten med overvåkningsprogrammet er å skaffe referansedata fra upåvirka vannforekomster som påvirkninger kan vurderes opp mot, følge med på langsiktige endringer i naturlige forhold og storskala menneskelig påvirkning og å overvåke forsuringsvirkninger i ferskvann i Norge som følge av atmosfæriske tilførsler av langtransporterte luftforurensinger.
Fem grep på vei til en friskere Oslofjord
Kronikk: Ved å velge miljøvennlige produkter og være bevisst på håndtering av avfall, kan du sørge for at det blir færre miljøgifter i Oslofjorden – og samtid beskytte egen helse.
Giftige alger kan avsløres med miljøovervåkningssystemer
Oslofjorden: Alvorlige funn i ny tilstandsrapport
En ny rapport viser at Oslofjordens økosystem er under stort press. Forskere understreker behovet for koordinert innsats på tvers av sektorer for å forbedre tilstanden og sikre fjordens fremtid.
EUROqCHARM
Målet med prosjektet EUROqCHARM (EUROpean quality Controlled Harmonization Assuring Reproducible Monitoring and assessment of plastic pollution) er å etablere harmoniserte metoder for overvåking og vurdering av makro-, mikro- og nanoplast i miljøet, samt skisser for standarder og anbefalinger for politikk og lovgivning.
Miljørett, policy- og forvaltningsanalyser
Lokasjoner
Helhetlig miljøforvaltning
Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)
Det nasjonale overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST» i regi av Miljødirektoratet består av flere delprogram som er inndelt etter økoregioner. Programmet er en del av den nasjonale basisovervåkningen av miljøtilstanden i kystvann og har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten.
Region Nord
Advarer mot «Oslofjord-tilstander» langs norskekysten
KRONIKK: Utstrakte forekomster av såkalt lurv på tang, tare og ålegras kan bli en realitet – ikke bare i Sør-Norge, men langs kysten helt opp til Lofoten.
Taredyrking – et kinderegg for bærekraft
En ny studie bekrefter at taredyrking kan bidra til å bremse klimaendringene, gi økt matsikkerhet og mer likestilling.
Marinbiologi
Mjøsa klarer seg bra etter «Hans» – enn så lenge
Storflommen høsten 2023 førte urenset kloakk og avrenning fra landbruk og bebyggelse rett ut i Norges største innsjø. Noen måneder senere var tilstanden nesten som før igjen. Men vil det vare?
Dramatiske spor av «Hans» i vannmiljøer på Østlandet
Vannkvaliteten i både Oslofjorden og en rekke av våre store innsjøer er påvirket av flommen etter ekstremværet Hans. Vi ser algeoppblomstringer både i ferskvann og saltvann, og Oslofjorden er blitt kaldere og mer grumsete.
ASEANO 2
ASEANO 2 er et regionalt kapasitetsbyggingsprosjekt som ledes av NIVA og Centre for Southeast Asian Studies Indonesia (CSEAS), i samarbeid med ASEAN-sekretariatet. Prosjektet er under ledelse av ASEANs sektororgan ASEAN Working Group on Coastal and Marine Environment (AWGCME). Hovedmålet er å bygge og øke kapasitet, samt kunnskap til å måle, evaluere og håndtere plastforurensning fra landbaserte kilder i ASEAN-regionen gjennom forbedret forståelse av kilder, utslipp, og transport.
Logo
Reinsar opp i Indias elvar
62 millionar tonn avfall i året. Enorme mengder usortert søppel går rett på fyllinga.Kva skal 1,3 milliardar menneske gjere med alt søppelet sitt? NRK tar deg med til fire stader i India der det blir gjort noko for å løyse problemet. Eit av prosjekta er det NIVA-leia INOPOL.