Søk på hele nettstedet

Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.

En ny undersøkelse viser at menneskeskapt søppel finnes selv på de dypeste havbunner.

De senere årene har sur nedbør fått stadig mindre oppmerksomhet. Men det betyr ikke at kampen er vunnet. Fortsatt preger sur nedbør planter og fisk i norske vassdrag.

At den grønne kråkebollen trekker nordover, baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Faren er imidlertid ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.

Sigarettsneipen er miljøverstingen langs kysten. Ny forskning viser at nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.

I årtier har kråkeboller beitet ned de artsrike tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell. Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger: trådalgene.

Laksesmolten på vei ut av Vosso dør ikke på grunn av gassovermetning fra Evanger kraftverk. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra redningsaksjonen for Vossolaksen med bidrag fra en rekke forskningsmiljø.

I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.

I en verden der presset på naturressursene stadig øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Å bruke avfallet fra fiskeoppdrett til planteproduksjon kan være en del av løsningen. Konseptet bærer navnet aquaponics.

Fangst og geologisk lagring av klimagassen CO2 er ein teknologi med potensiale til vesentleg reduksjon av globale utslepp til atmosfæren. Utprøving av teknologien går føre seg i fleire land, deriblant Noreg og Japan. NIVA samarbeider med Universitetet i Tokyo om å utvikle og forbetre overvakingsteknologi for undersjøisk gasslekkasje og seniorforskar Lars Golmen besøkte nyleg CSS-anlegget på Hokkaido.

I uke 10 (5. – 11. mars 2018) vil 3 ubemannede havgående fartøyer (glidere) bli satt ut i sjøen utenfor Bodø. Fartøyene vil operere på norsk sokkel ut til eggakanten, i Vestfjorden og utenfor Lofoten og Vesterålen fram til medio september.

I Mjøsa lever flere stammer av storørret, og den største av disse - hunderørreten - kan oppnå en vekt på opptil 20 kg. Men de senere årene har hunderørreten "krympet", og både fiskere og forskere lurer på hvorfor: kan vassdragsregulering, fiske eller miljøendringer spille en rolle?

Klimaendringer, deriblant havforsuring, påvirker mange planter og dyr i sjøen på ulike måter. Fersk forskning tilsier at tare kan nyte fordeler av noen av endringene.