Søk på hele nettstedet

Ved kraftig nedbør kan kapasiteten i byens avløpssystemer bli for små. Dette påvirker den hygieniske vannkvaliteten i bynære områder.

Hvordan forurensende stoffer påvirker miljøet rundt er avhengig av en lang rekke faktorer, slik som vann og næringsstoffers kretsløp, klima og menneskelig inngripen. Å ta høyde for så mange ulike faktorer av ulik størrelse krever komplekse analyser. Møt datasimulatoren INCA.

Over 1600 registreringer mellom Nord-Trøndelag og Tromsø måtte til for å avdekke et komplisert samspill mellom klimaendringer og andre miljøfaktorer for å forstå den flekkvise tilbakekomsten av tareskog i Nordland.

Samtidig overvåking av elv-fjord-kyst-systemer har gitt viktig innsikt i hvordan elver kan påvirke kystvannet under store flommer.

På oppdrag av Fagrådet for Ytre Oslofjord og Miljødirektoratet gjennomførte NIVAs forskere feltinnsamling av vannprøver og hydrografiske data 11.-15. november. I løpet av uken var vi innom 23 stasjoner, hvorav alle ble utført uten avvik, om bord på Universitetet i Oslo sitt forskningsfartøy F/F Trygve Braarud. Uken startet med kraftig snøfall og nordavind, og endte med nedbør og sønnavind, med andre ord et riktig norsk vintertokt.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet skal i høst teste ut klorbehandling som metode for å bekjempe lakseparasitten G. salaris.

En massiv oppblomstring fiskegiftige alger preger Oslofjorden om dagen. Den enorme tettheten av algene farger vannet brunt og gir enda dårligere levevilkår for fisken.

Selv om vi sorterer søpla og gjenvinner materialer, havner fortsatt altfor mye avfall på deponier. Mange deponier er fra tiden før vi begynte å sortere og gjenvinne avfallet vårt. Både gamle og nye deponier produserer sigevann som er forurenset.

Drammensfjorden er en terskelfjord med store utfordringer grunnet sedimenterte utslipp fra industri og befolkningsvekst siden 1800 tallet. Før 1990 gikk kloakken urenset ut i elva og bidro sammen med industrihistorien til at Drammensfjorden var på lista over de mest forurensede fjordene i Norge på midten av 2000-tallet. Terskelen ved Svelvik er grunn og smal og resulterer i at oppholdstiden for bunnvannet er lang og det blir dårlige oksygenforhold i Indre Drammensfjord. Lavest oksygenkonsentrasjon lengst inne i Drammensfjorden, sannsynligvis grunnet høyest forbruk her siden dette området er nærmere de store tilførslene fra Drammenselva og renseanlegg. Begge stasjonene overvåker Indre Drammensfjord. D-2 ligger innenfor Svelvikterskelen, mens D-3 ligger lengre inn i Drammensfjorden. 

En CTD måler saltholdighet, temperatur og tetthet. CTD-data lar oss overvåke vannlagene i Drammensfjorden og bidrar til at vi kan forstå og modellere påvirkninger fra utslipp, renseanlegg, flom og stabiliteten i sedimentene. Drammensfjorden er en terskelfjord og CTD-dataene lar oss overvåke om det skjer en dypvannsfornyelse som bringer oksygenrikt vann inn i dypvannet i Indre Drammensfjord. For at det skal skje må vann med høyere egenvekt stå høyere enn terskeldypet ved Svelvik. 

Oksygensensoren som er festet på CTD sonden måler oksygen gjennom hele vannkolonna, og vi er mest opptatt av å følge med på oksygenkonsentrasjonen ved bunn, og oksygenmetningen i overflaten. På grunn av den lange og smale terskelen ved Svelvik er oppholdstiden for bunnvannet i Drammensfjorden lang og fører til lav oksygenkonsentrasjon i bunnvann. Lav oksygenkonsentrasjon ved bunn fører til en livløs bunn, mens høy oksygenmetning i overflaten indikerer sterk algevekst. Oksygenparameteren er en direkte parameter til klassifisering av tilstand. 

På CTD sonden er det også en turbiditet-sensor som måler mengden partikler i vannet. Det kan knyttes til utslipp og forurensing. 

[embed]<iframe width="100%" height="570" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-drammensfjorden-overflaten/?standalone=2">Not supported</iframe>[/embed]

Drammensfjorden er det mest ferskvannspåvirkede området i programmet. Saltholdigheten i de øverste 5 meterne var i 2023 gjennomsnittlig rundt 2 psu. Deretter kommer det et skarpt sprangsjikt ned mot vann av full salinitet under om lag 10 m dyp, dette er på grunn av meget lav estuarin sirkulasjon (Staalstrøm & Kempa 2018). Fjorden innenfor Svelvikstrømmen kan på mange måter betraktes som en forlengelse av Drammenselva. Stasjon D-3 ligger ca. 6 km fra Drammenselvas utløp. Stasjon D-2 ligger rett innenfor Svelvikterskelen, der fjorden er som dypest  

[embed]<iframe width="100%" height="770" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-drammensfjorden-profiler/?standalone=2">Not supported</iframe>[/embed]

Klimaendringer fører til økt intensitet og hyppighet av kraftig nedbør, og det påvirker tilførslene til sjøen i form av økte næringssalter, partikulært materiale og farge. Drammensfjorden preges av forholdsvis høye nitrogen og nitratkonsentrasjoner som i noen år fører til moderat eller dårlig tilstand. 

Fordi overflatevannet føres ut av Drammensfjorden og har kort oppholdstid blir det sjeldent høy algebiomasse, selv om det er høye næringsaltkonsentrasjoner. 

Et diskusjonstema er om Drammensfjorden kan anses som en naturlig oksygenfattig fjord på grunn av bunntopografien og dermed ha andre miljømål. 

Antibiotikaresistens betegnes som en av de største truslene for vår framtidige helse. Et dypdykk i kloakken har gitt forskere viktig informasjon i jakten på å finne effektive metoder for å rense utslippsvannet fra avløpsrenseanlegg for uønskede antibiotikaresistente bakterier og antibiotikaresistensgener.