Søk på hele nettstedet

En hær av kråkeboller har i tiår beitet ned den nordnorske kysten. Nå sørger klimaendringer for at den drives tilbake.

I 2011 startet NIVA opp tre strategiske institutt-satsinger (SIS): én fokusert på effekter av klimaendringer, én fokusert på miljøgifter og én fokusert på biologisk mangfold, såkalt biodiversitet. Disse fagområdene ble utpekt som viktige forskningsfelt for NIVA, med støtte fra Miljøverndepartementet og Norges Forskningsråd. SIS Biodiversitet ble som den første av de strategiske satsingene avsluttet med et seminar ved CIENS 4. mars 2015.

Norsk institutt for vannforskning, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet har dannet et norsk nettverk for å ta vare på den blå skogen. Nettverket skal styrke den nasjonale kompetansen på blå skog, for bedre å kunne utnytte dens fulle potensial for fangst og lagring av CO2 og en rekke andre økosystemtjenester både nasjonalt og globalt.

I 2011 startet NIVA opp tre strategiske instituttsatsinger (SIS) innenfor fagområder som er utpekt som viktige forskningsfelt for NIVA. SIS Biodiversitet ble som den første av de strategiske satsingene avsluttet tidlig i 2015, mens SIS Klimaeffekter og SIS Nye miljøgifter ble avsluttet med et seminar for interne og eksterne deltagere ved CIENS 12. januar 2016.

Vanndirektivet, gjennomført i norsk lovverk gjennom vannforskriften, omhandler innsjøer, elver, grunnvann og kystvann (vannforekomster). I direktivet er overvåkingsstrategier inndelt i tre grupper; basisovervåkning, tiltaksovervåkning og problemkartlegging. Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene innen 2015 og til å vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak.

Hvor godt utstyrt ålegraset er, er likegyldig for hundretusenvis av små dyr.

Produkter vi omgir oss med i dagliglivet kan inneholde en rekke miljøfarlige stoffer som utilsiktet ender opp i naturen. Deres skjebne i naturen kan være lite kjent, og i overvåkningsprogrammet «Miljøgifter i store innsjøer» kartlegges deres forekomst i innsjøenes næringskjeder sammen med andre kjente miljøgifter.

Helt siden 1919, kun avbrutt av 2. verdenskrig, har det blitt talt torskeyngel langs Skagerrak-kysten. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning har nå brukt tallene fra nesten hundre år med telling til å se på hvordan klimaet påvirker torsken.

Fiskeoppdrett og planteproduksjon i skjønn forening hos Akvariet i Bergen.

Nesten 90 år med industriaktiviteter i nærområdet setter sine spor. En fersk rapport gir oppdatert informasjon om miljøtilstanden i - og mulige tiltak for – Gunneklevfjorden i Porsgrunn.

Med data fra mer enn 30 års arbeid i ryggen, kan forskere klassifisere marine bløtbunnsområder og koble kunnskap fra punkter til arealer. NIVAs SOFTMOD-prosjekt er det eneste i Norge som modellerer dyresamfunn på bløtbunn.

Oslofjorden med sine øyer og strender er kanskje landets mest benyttede rekreasjonsområde. Det kjølige badevannet i 2015 har trolig skuffet noe av hovedstadens befolkning, men for kaldtvannsartene er den svale sommeren en velsignelse.

En ny rapport viser at bleka i Byglandsfjorden i Setesdal reetablerer seg i naturen etter 50 år med tiltak. Bleke er en unik laks i norsk og internasjonal sammenheng og gjennomfører hele livssyklusen sin i ferskvann.

Historien om vannmiljøet i Norges største innsjø er nesten en ren gladsak. Fra å ha vært en stinkende, algebegrodd innsjø på 70-tallet, er i dag overgjødsling med fosfor halvert, det er lite blågrønnalger i vannet, og den økologiske tilstanden har blitt god igjen. Men hva hender nå, når klimaendringer begynner å gjøre seg gjeldende?