Nyheter
Viser 380 treff
Isalger blomstrer i mørket
Forskere har målt en ny verdensrekord: Små isalger på undersiden av den arktiske havisen lever og vokser ved en lysmengde som tilsvarer bare 0.02% av lyset på overflaten av isen. Algene er det første leddet i den arktiske næringskjeden og produserer altså næring langt tidligere på året enn hittil antatt.

Sirkulær økonomi i sanntid på Akvariet i Bergen
I en verden der presset på naturressursene stadig øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Å bruke avfallet fra fiskeoppdrett til planteproduksjon kan være en del av løsningen. Konseptet bærer navnet aquaponics.

Når sola snur, snur ishavsrøya døgnet
I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.
Hvordan påvirkes elvas økosystem av regulering?
Flere og flere elver er regulert for å betjene menneskelige behov som flomvern, transport, kunstig vanning, vannkraft eller drikkevannsforsyning. Med reguleringer følger også endringer av vannføringer. Hvordan påvirkes organismer som bor på bunnen av elven? Og hvordan samvirker endret vannføring med andre påvirkningsfaktorer i elven, som forsuring eller tilføring av næringsstoffer (eutrofiering)? Et nylig forskningsprosjekt kombinerte eksperimenter med undersøkelser i 64 regulerte og uregulerte elver i Norge og Tyskland for å finne svarene.

Vossolaksen dør ikke av gassovermetning
Laksesmolten på vei ut av Vosso dør ikke på grunn av gassovermetning fra Evanger kraftverk. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra redningsaksjonen for Vossolaksen med bidrag fra en rekke forskningsmiljø.

Tarens tragedie: Tareskog i hele verden fortrenges av slamholdige trådalger
I årtier har kråkeboller beitet ned de artsrike tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell. Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger: trådalgene.

Oslofjorden under lupen
Som en parasitt ligger den lille boksen der, krøpet inn gjennom skroget på et rutegående skip, og sladrer om havet minutt for minutt. Temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll og partikler måles av sensorer i boksen og sendes rett inn til et kontor i Oslo, der vannforskerne sitter parat og overvåker fjorden som leder inn mot hovedstaden.

Snipp, snapp, sneip – sigarettfiltre truer livet i havet
Sigarettsneipen er miljøverstingen langs kysten. Ny forskning viser at nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.
Oksygenmangel og algeoppblomstringer til tross – Østersjøen er i bedring
En ny undersøkelse utført av danske, svenske og finske forskere viser at Østersjøen er i bedring. Forbedringene er et direkte resultat av at tilførselen av næringssalter er redusert.

Den røde fare inntar tareskogen
At den grønne kråkebollen trekker nordover, baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Faren er imidlertid ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.

Sur nedbør påvirker fortsatt norske vassdrag
De senere årene har sur nedbør fått stadig mindre oppmerksomhet. Men det betyr ikke at kampen er vunnet. Fortsatt preger sur nedbør planter og fisk i norske vassdrag.

Fant søppel i de dypeste hav
En ny undersøkelse viser at menneskeskapt søppel finnes selv på de dypeste havbunner.

Krabber bidrar til gjenvekst av tareskog
Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.

Brasils bakrus
Fotball-VM i Brasil er en fest. Men i Manaus, en by i rivende utvikling og vert for fire gruppespillkamper i VM, viser avløpsvannanalyser at dagen derpå blir tung for brasilianerne.

Brukte silikonbryst kan avsløre våre forurensede kropper
Forskere fra NIVA har oppdaget at brukte brystimplantater kan brukes til å måle persistente miljøgifter i menneskekroppen.

Et lite paradigmeskifte innen DNA-kopiering
En ny metode for kopiering av DNA kan gjøre fremstilling av store mengder DNA-segmenter i laboratoriet enklere – og mulig der mange trolig ville gitt opp.

Ballastvannkonvensjonen har trådt i kraft
Ballastvannkonvensjonen, som trådte i kraft 8. september, er et viktig bidrag til å hindre spredning av fremmede organismer i havet. NIVA har i en årrekke vært i forskningsfronten på renseteknologi for ballastvann og ser frem til det videre arbeidet med konvensjonen.

Vellykket SIS-dag
NIVA har i 2017 fire strategiske instituttsatsinger (SIS) innenfor 1) Digitale metoder for miljøovervåking og forskning, 2) Restaurering av akvatiske økosystemer, 3) Land-hav interaksjoner i et endret klima og 4) Urbane vannutfordringer og -løsninger. På SIS-dagen 20. september presenterte NIVAs forskere spennende prosjekter og resultater fra SISene. Se presentasjonene her!

Marine data gir et hav av muligheter
Ved å etablere og forvalte ny kunnskap om den verden som ligger under vannflaten kan Norge ta ut kystens utviklingspotensial på en bærekraftig måte, til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

Miljøgift oversett i 30 år
Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammen med kinesiske kollegaer nylig rapportert funn av en ny kjemisk forbindelse som har unngått reguleringer og miljøforskeres oppmerksomhet i flere tiår.