Nyheter

1. januar 2016 åpnet Miljøprøvebanken for uttak. Det ble feiret med et vellykket seminar i regi av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd i CIENS Toppsenter 14. januar.

Innsjøer over hele verden varmes opp av klimaendringene. Det truer ferskvannsforsyninger og økosystemer, ifølge en studie som spenner over seks kontinenter. Norske innsjøer er intet unntak.

Etter at NIVA offisielt ble godkjent av den amerikanske kystvakten og Det Norske Veritas GL som testanlegg for rensing av ballastvann i mars i år, har ballastvannteamet jobbet hardt og intensivt for Optimarin, en norsk leverandør av teknologi basert på filtrering og UV-behandling av ballastvann. I november kom gjennombruddet.

I to oppslag 23. og 24. august omtaler Bergens Tidende forskningsprosjektet «Ny kunnskap om sjødeponering» (NYKOS). Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd og bergverksindustrien i Norge. Fremstillingen i BT har noen åpenbare mangler. I mandagens artikkel fremsettes det dessuten påstander om at NIVAs forskning ikke er uhildet.

Muslingkreps (Crustacea, klasse Ostracoda) er en gruppe små krepsdyr som lever både i havet og i ferskvann. Det norske navnet henspiller på den pussige morfologien, som er så lik en musling at man ved første øyekast kunne forveksle dem.

I 2011 startet NIVA opp tre strategiske institutt-satsinger (SIS): én fokusert på effekter av klimaendringer, én fokusert på miljøgifter og én fokusert på biologisk mangfold, såkalt biodiversitet. Disse fagområdene ble utpekt som viktige forskningsfelt for NIVA, med støtte fra Miljøverndepartementet og Norges Forskningsråd. SIS Biodiversitet ble som den første av de strategiske satsingene avsluttet med et seminar ved CIENS 4. mars 2015.

Ballastvann er kilde til spredning av organismer fra havn til havn over verdenshavene. Forskere og industriaktører tester nå nye norske renseteknologier basert på nanofiltrering og UV-teknologi for å bekjempe disse uønskede organismene - og tilfredsstille nye og strengere krav fra USA.

Amerikanske myndigheter, ved Kystvakten (US Coast Guard), innførte i 2012 krav som påbyr alle skip over en gitt størrelse å installere godkjente renseanlegg for ballastvann. Rederier som vil operere langs USAs kyster, må derfor ha anlegg som er testet og godkjent i henhold til amerikanske krav. Etter over ett år med intensivt arbeid tilfredsstiller NIVAs testanlegg nå disse kravene.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Oslo huser Nordens største algesamling. Algene kan brukes til alt fra mer miljøvennlig fiskefôr til nye medisiner.

Norsk institutt for vannforskning, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet har dannet et norsk nettverk for å ta vare på den blå skogen. Nettverket skal styrke den nasjonale kompetansen på blå skog, for bedre å kunne utnytte dens fulle potensial for fangst og lagring av CO2 og en rekke andre økosystemtjenester både nasjonalt og globalt.

Vanndirektivet, gjennomført i norsk lovverk gjennom vannforskriften, omhandler innsjøer, elver, grunnvann og kystvann (vannforekomster). I direktivet er overvåkingsstrategier inndelt i tre grupper; basisovervåkning, tiltaksovervåkning og problemkartlegging. Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene innen 2015 og til å vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak.

Hvor godt utstyrt ålegraset er, er likegyldig for hundretusenvis av små dyr.

I 2011 startet NIVA opp tre strategiske instituttsatsinger (SIS) innenfor fagområder som er utpekt som viktige forskningsfelt for NIVA. SIS Biodiversitet ble som den første av de strategiske satsingene avsluttet tidlig i 2015, mens SIS Klimaeffekter og SIS Nye miljøgifter ble avsluttet med et seminar for interne og eksterne deltagere ved CIENS 12. januar 2016.

Helt siden 1919, kun avbrutt av 2. verdenskrig, har det blitt talt torskeyngel langs Skagerrak-kysten. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning har nå brukt tallene fra nesten hundre år med telling til å se på hvordan klimaet påvirker torsken.

Produkter vi omgir oss med i dagliglivet kan inneholde en rekke miljøfarlige stoffer som utilsiktet ender opp i naturen. Deres skjebne i naturen kan være lite kjent, og i overvåkningsprogrammet «Miljøgifter i store innsjøer» kartlegges deres forekomst i innsjøenes næringskjeder sammen med andre kjente miljøgifter.

Nesten 90 år med industriaktiviteter i nærområdet setter sine spor. En fersk rapport gir oppdatert informasjon om miljøtilstanden i - og mulige tiltak for – Gunneklevfjorden i Porsgrunn.

Med data fra mer enn 30 års arbeid i ryggen, kan forskere klassifisere marine bløtbunnsområder og koble kunnskap fra punkter til arealer. NIVAs SOFTMOD-prosjekt er det eneste i Norge som modellerer dyresamfunn på bløtbunn.

NIVA har overvåket livet og miljøet i Mjøsa siden 1972, og den siste rapporten viser at Norges største innsjø har det stadig bedre.

Ved å undersøke smådyrene på bunnen av 47 elvestasjoner i Indre Oslofjord, har forskere vurdert elvenes forurensingsbelastning og økologiske tilstand.