Nyheter
Viser 364 treff

Planprosessen i vannregion Glomma
Nylig foreslo Klima- og miljødepartementet endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Vannforvaltningsplanene skal ikke lenger vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven, og fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndighet vil ikke lenger ha en formell rolle i arbeidet. En fersk rapport fra NIVA og NIBR har nettopp erfaringer med vannforvaltningsplanarbeidet som tema og er av høy relevans for både politikere, regional og kommunal forvaltning, samt brukerne av vannressurser.
Havforsuring i kystsonen: Forvaltning og strategi
Kystfarvann er under press fra både klimaendringer og havforsuring. De primære årsakene er de samme - utslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel, arealbruksendringer og sementproduksjon. Et nytt prosjekt skal gi ny kunnskap om forsuring av kystsoner – samt hvordan forvaltningsplaner kan sørge for økologisk sikkerhet og lønnsomhet under skiftende forhold.
Trådalger truer Vestlandets økosystemer
En ullen algevekst overgror stortare, sukkertare, bløtbunn og til dels ålegras i skjærgård og fjorder på Sørlandet og Vestlandet. Årsaken er ukjent, konsekvensene kan bli store.
Urbane problemer for gråmåkene
Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.
NIVAs Myanmar-prosjekt presentert under IFAT
Myanmar-prosjektet ble i slutten av mai presentert under IFAT, verdens ledende messe for vann, avløp, avfall og ressurs-forvaltning.

Urbane (miljø)utfordringer
Rask byvekst gir følger for planter, dyr og mennesker. Vi ønsker velkommen til et høyst aktuelt frokostseminar med smakebiter fra ferske publikasjoner og rapporter om utfordringer i urbane strøk.
6th Norwegian Environmental Toxicology Symposium
25-27. oktober 2016 arrangerte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den sjette utgaven av NETS - Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS2016).
De første blymålingene fra Amundsenhavet ved Sydpolen
Arbeidet med å redusere utslipp av bly til miljøet har pågått i flere tiår. Utfasingen av blyholdig bensin har vist seg vellykket, og forskere ser en nedgang i blyforurensing av miljøet. En rimelig antagelse er derfor at konsentrasjonene av bly er redusert også i Sørishavet, men siden det også finnes naturlige kilder til bly ville forskerne finne ut hvor viktig det menneskeskapte bidraget er i fjerntliggende Sørishavet .
Pollution and Ecosystem Adaptation to Changes in the Environment (PEACE)
Påvirker eksponering for miljøgifter som finnes i naturen som følge av menneskelig aktivitet måten akvatiske økosystemer reagerer på endringer i miljøet?

Evolusjon i sanntid på Bjørnøya
Forskere fulgte verdens nordligste ferskvannsfisk i ett år. Resultatet forbløffet dem.
Miljøutfordringer ved kjemisk plantevern
I vern og behandling av planter og avlinger, benytter jordbrukere flere plantevernmidler. Midlene gjennomgår individuelle risikovurderinger for å avdekke potensielle miljøeffekter, men konsekvensene av kombinasjoner av disse er ofte ukjent. Den såkalte «cocktaileffekten» - om plantevernmidlene blir mer giftig ved blanding – har vært under lupen i flere år. Arbeidet er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Mattilsynet i henholdsvis 2013, 2014 og 2015.

Miljøeffekter etter Deepwater Horizon-ulykken
20. april 2010 førte en eksplosjon på boreriggen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP, til en katastrofal olje- og gassutblåsning på Macondofeltet i den nordlige delen av Mexicogulfen, 66 km utenfor kysten av Louisiana (LA).
Populær publikasjon om Deepwater Horizon
Svært mange leser oversiktsartikkelen om Deepwater Horizon (DWH) - oljesølet som NIVA-forskerne Jonny Beyer, Hilde C. Trannum og Torgeir Bakke nylig publiserte i Marine Pollution Bulletin i samarbeid med medforfattere fra Canada og USA.
Fire år uten lakseparasitt i Lærdal
Fire år etter behandlingen med aluminiumsulfat, er lakseparasitten Gyrodactylus salaris fortsatt ikke påvist i Lærdalselva. Håpet om friskmelding rykker stadig nærmere.
Trådalger i Sognefjorden
Sensommeren 2016 undersøkte NIVA miljøtilstanden i makroalgesamfunn i Sognefjorden. Det forskerne fant ga grunn til bekymring.
2016 rekordvarmt på verdensbasis
Da er det offisielt: 2016 ble det varmeste året siden moderne målinger startet på midten av 1800-tallet. Rekorden fra 2015 ble slått, som igjen slo rekorden fra året før: 2014. På hjemlige trakter bekrefter NIVAs målinger fra Mjøsa denne trenden – med en generelt stigende trend i temperaturen i de øvre vannlagene.
Klimascenarier for Otra i år 2100
Otra er Sørlandets mest vannrike vassdrag og er påvirket av både sur nedbør, vannkraftutbygging og klimaendringer. Nye klimamodeller kan gi en pekepinn på elvens – og den lokale laksens – fremtid.
Brunere drikkevann i fremtiden
Ferskvann i Norge, Sverige og Finland blir stadig brunere, til fortvilelse for drikkevannsprodusenter. Mer nedbør - og renere luft – gjør at elver og innsjøer blir brunere også i fremtiden.
Ikke all tareskog er truet
Tareskoger i Europa, og også på verdensbasis, er truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Imidlertid er forholdet todelt når det gjelder de norske tareskogene. Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake.
Miljøgifter i store innsjøer
Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et forbud mot enkelte stoffer i personlig hygieneprodukter. Forslaget behandles nå i EU.