Nyheter

I årtier har kråkeboller beitet ned de artsrike tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell. Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger: trådalgene.

Som en parasitt ligger den lille boksen der, krøpet inn gjennom skroget på et rutegående skip, og sladrer om havet minutt for minutt. Temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll og partikler måles av sensorer i boksen og sendes rett inn til et kontor i Oslo, der vannforskerne sitter parat og overvåker fjorden som leder inn mot hovedstaden.

Sigarettsneipen er miljøverstingen langs kysten. Ny forskning viser at nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.

At den grønne kråkebollen trekker nordover, baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Faren er imidlertid ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.

De senere årene har sur nedbør fått stadig mindre oppmerksomhet. Men det betyr ikke at kampen er vunnet. Fortsatt preger sur nedbør planter og fisk i norske vassdrag.

En ny undersøkelse viser at menneskeskapt søppel finnes selv på de dypeste havbunner.

Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.

Fotball-VM i Brasil er en fest. Men i Manaus, en by i rivende utvikling og vert for fire gruppespillkamper i VM, viser avløpsvannanalyser at dagen derpå blir tung for brasilianerne.

Forskere fra NIVA har oppdaget at brukte brystimplantater kan brukes til å måle persistente miljøgifter i menneskekroppen.

En ny metode for kopiering av DNA kan gjøre fremstilling av store mengder DNA-segmenter i laboratoriet enklere – og mulig der mange trolig ville gitt opp.

Ballastvannkonvensjonen, som trådte i kraft 8. september, er et viktig bidrag til å hindre spredning av fremmede organismer i havet. NIVA har i en årrekke vært i forskningsfronten på renseteknologi for ballastvann og ser frem til det videre arbeidet med konvensjonen.

NIVA har i 2017 fire strategiske instituttsatsinger (SIS) innenfor 1) Digitale metoder for miljøovervåking og forskning, 2) Restaurering av akvatiske økosystemer, 3) Land-hav interaksjoner i et endret klima og 4) Urbane vannutfordringer og -løsninger. På SIS-dagen 20. september presenterte NIVAs forskere spennende prosjekter og resultater fra SISene. Se presentasjonene her!

Ved å etablere og forvalte ny kunnskap om den verden som ligger under vannflaten kan Norge ta ut kystens utviklingspotensial på en bærekraftig måte, til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammen med kinesiske kollegaer nylig rapportert funn av en ny kjemisk forbindelse som har unngått reguleringer og miljøforskeres oppmerksomhet i flere tiår.

Milliardinvesteringer i avløpsrør og kloakkrensing har bidratt til at forurensningsnivåene i mange kinesiske innsjøer har sunket fra høye verdier det siste tiåret. Forbedringene til tross; nivåene er fortsatt høye.

27. juni åpnet NIVA Kina dørene i Beijing. Den offisielle åpningen ble foretatt av Klima - og miljøminister Vidar Helgesen og behørig markert.

I 2010 innførte Norecopa en pris for fremragende arbeid til fremme av "de 3R-ene" (Replacement, Reduction & Refinement) i forbindelse med dyreforsøk. Årets pris gikk til Adam Lillicrap, forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).