Søk på hele nettstedet
Drammensfjorden
Drammensfjorden er en terskelfjord med store utfordringer grunnet sedimenterte utslipp fra industri og befolkningsvekst siden 1800 tallet. Før 1990 gikk kloakken urenset ut i elva og bidro sammen med industrihistorien til at Drammensfjorden var på lista over de mest forurensede fjordene i Norge på midten av 2000-tallet. Terskelen ved Svelvik er grunn og smal og resulterer i at oppholdstiden for bunnvannet er lang og det blir dårlige oksygenforhold i Indre Drammensfjord. Lavest oksygenkonsentrasjon lengst inne i Drammensfjorden, sannsynligvis grunnet høyest forbruk her siden dette området er nærmere de store tilførslene fra Drammenselva og renseanlegg. Begge stasjonene overvåker Indre Drammensfjord. D-2 ligger innenfor Svelvikterskelen, mens D-3 ligger lengre inn i Drammensfjorden.
En CTD måler saltholdighet, temperatur og tetthet. CTD-data lar oss overvåke vannlagene i Drammensfjorden og bidrar til at vi kan forstå og modellere påvirkninger fra utslipp, renseanlegg, flom og stabiliteten i sedimentene. Drammensfjorden er en terskelfjord og CTD-dataene lar oss overvåke om det skjer en dypvannsfornyelse som bringer oksygenrikt vann inn i dypvannet i Indre Drammensfjord. For at det skal skje må vann med høyere egenvekt stå høyere enn terskeldypet ved Svelvik.
Oksygensensoren som er festet på CTD sonden måler oksygen gjennom hele vannkolonna, og vi er mest opptatt av å følge med på oksygenkonsentrasjonen ved bunn, og oksygenmetningen i overflaten. På grunn av den lange og smale terskelen ved Svelvik er oppholdstiden for bunnvannet i Drammensfjorden lang og fører til lav oksygenkonsentrasjon i bunnvann. Lav oksygenkonsentrasjon ved bunn fører til en livløs bunn, mens høy oksygenmetning i overflaten indikerer sterk algevekst. Oksygenparameteren er en direkte parameter til klassifisering av tilstand.
På CTD sonden er det også en turbiditet-sensor som måler mengden partikler i vannet. Det kan knyttes til utslipp og forurensing.
[embed]<iframe width="100%" height="570" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-drammensfjorden-overflaten/?standalone=2">Not supported</iframe>[/embed]
Drammensfjorden er det mest ferskvannspåvirkede området i programmet. Saltholdigheten i de øverste 5 meterne var i 2023 gjennomsnittlig rundt 2 psu. Deretter kommer det et skarpt sprangsjikt ned mot vann av full salinitet under om lag 10 m dyp, dette er på grunn av meget lav estuarin sirkulasjon (Staalstrøm & Kempa 2018). Fjorden innenfor Svelvikstrømmen kan på mange måter betraktes som en forlengelse av Drammenselva. Stasjon D-3 ligger ca. 6 km fra Drammenselvas utløp. Stasjon D-2 ligger rett innenfor Svelvikterskelen, der fjorden er som dypest
[embed]<iframe width="100%" height="770" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-drammensfjorden-profiler/?standalone=2">Not supported</iframe>[/embed]
Klimaendringer fører til økt intensitet og hyppighet av kraftig nedbør, og det påvirker tilførslene til sjøen i form av økte næringssalter, partikulært materiale og farge. Drammensfjorden preges av forholdsvis høye nitrogen og nitratkonsentrasjoner som i noen år fører til moderat eller dårlig tilstand.
Fordi overflatevannet føres ut av Drammensfjorden og har kort oppholdstid blir det sjeldent høy algebiomasse, selv om det er høye næringsaltkonsentrasjoner.
Et diskusjonstema er om Drammensfjorden kan anses som en naturlig oksygenfattig fjord på grunn av bunntopografien og dermed ha andre miljømål.
Ytre oslofjord Data
Fokus nå er på å beskrive problemene i de sju overvåkede områdene, og hvordan CTD-parameterne kan hjelpe oss å forstå disse problemene og deres utvikling.
[embed]<iframe width="100%" height="720" seamless src="https://superset.p.niva.no/superset/dashboard/yo-map/?standalone=3">Not supported</iframe>[/embed]
Drammensfjorden
En jobb med mening
Fordeler og goder
Prøveinstrukser og skjema
Klima- og miljøministeren besøker NIVA
Hva som skal til for å restaurere marin natur og forbedre miljøet i Oslofjorden er temaet som lokket statsråd Andreas Bjelland Eriksen til å delta i NIVAs webinar Naturbasert sone.
Overvåkning av miljøgifter i kystområdene (MILKYS)
Programmet følger med på nivåer, trender og effekter av de mest miljøfarlige tungmetallene og organiske miljøgifter i marine organismer langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Varangerfjorden, og på Svalbard.
Balanse mellom arbeid og fritid
Møt våre ansatte
Karrieremuligheter
Coastal Harmony
Coastal Harmony skal undersøke hvordan arealplanlegging, vannforvaltning og naturvern virker sammen for å beskytte kystøkosystemet – spesielt i en tid hvor havbruksnæringen vokser raskt. Prosjektet vil kartlegge hvor godt dagens politikk og forvaltning er samkjørt, og hvilke hindringer som gjør det vanskelig å ta vare på kystnaturen.
Laboratorium for genetiske analyser
.jpg)
Hvite matter på fjordbunnen – et tegn på oksygenmangel
Forskere fant svovelbakterien Beggiatoa i Oslofjorden
Store mengder mikroplast i brøytesnøen
Snøen langs Ring 3 i Oslo inneholder rundt ti ganger så mye mikroplast fra bildekk enn snø fra bykjernen. Nå ser NIVA på innovative metoder for å rense brøytesnø og beskytte fjorden.
more4nature - empowering citizens in collaborative environmental compliance assurance via monitoring, reporting and action
Det EU-finansierte prosjektet more4nature handler om å inkludere og styrke sivilsamfunnets rolle i å overholde miljøforpliktelser. Prosjektet har som mål å utløse en transformativ endring i arbeidet med å redusere forurensning, styrke biologiske mangfold og forhindre avskoging ved å inkludere innbyggere og lokalsamfunn som nøkkelaktører i samarbeidet om å sikre at miljømål og miljøforpliktelser overholdes.
More4nature utforsker og tester ut hvordan myndigheter og sivilsamfunnsaktører kan samarbeide om etterlevelse av miljøforpliktelser, og hvordan data innhentet av frivillige og gjennom folkeforskningsinitativ og lokale gruppers aktiviteter kan inngå i dette.
Høyere nivåer av evighetskjemikalier (PFAS) på havbunnen i Oslofjorden
Forskerne finner høyere nivåer av PFAS i sedimentene i Oslofjorden enn utenfor Bergen og Tromsø. Samtidig finner de flere andre miljøgifter over grenseverdier eller miljøkvalitetsstandarder i sedimenter, torsk og blåskjell.
Snowland
Bærekraftig urban snøhåndtering innenfor strammere rammer for natur, miljø og arealbruk.
Åpen utlysning
EXPECT
Det arktiske miljøet står overfor betydelige endringer, som temperaturøkning og rask tilbakegang i sjøisen. Disse forholdene vil favorisere utviklingen av industri, som leting etter olje og gass, og akvakultur. Det er behov for å vurdere miljørisiko knyttet til denne forventede industrielle utviklingen, og det er derfor nødvendig å utvikle robuste metoder og tilnærminger som karakteriserer veien forurensningen tar fra utslipp til miljøet til negative effekter i biota.