Søk på hele nettstedet

På oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomfører NIVA i 2019 et oppdrag om muligheter for bruk av folkeforskning i vannforvaltningen og vannforskriftsarbeidet i Norge. Som del av arbeidet kartlegges og studeres konkrete eksempler, samt utredes hvilke erfaringer og hensyn som bør tas i kontekst av norsk forvaltning og gjennomføring av vannforskriften. Arbeidet presenteres i en rapport som utgis i desember.

Det du skyller ned i do, vil du helst ikke høre mer om. Men en gruppe forskere ønsket å ta en nærmere titt for å se hva kloakk kan avsløre om våre daglige vaner. 

I regi av Fagrådet for Ytre Oslofjord har to overvåkningstasjoner i Drammensfjorden innefor Svelvik blitt besøkt av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i januar og fra juni til september i løpet av 2019.

I jakten på en bedre forståelse av karbonets transportveier i havet, har forskere studert synkehastighetene til tarefragmenter i ulik størrelse. Spesielt interessant var det å følge ferden til de små tarebitene som finnes i kråkebolleavføring.

I år handler Forskningsdagene om miljø. På hvilken måte har miljøet forandret seg de siste årene? Hva gjør forskerne og hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi gjøre noe med miljøklemma? Forskningsfestivalen starter onsdag 18. september, og til og med søndag 29. september kan du være med på gratisarrangementer over hele landet. NIVA arrangerer eget seminar 23. september og våre forskere deltar i en lang rekke andre arrangementer.

NIVA sitter igjen med flere gode opplevelser fra Arendalsuka 2019. Administrerende direktør i NIVA, Greta Bentzen, trekker frem samarbeid i forbindelse med eget seminar og ekspertbidrag i andre arrangementer som særlig viktige.

Hydrogensulfid har vært et hett tema i landbasert oppdrett de siste par årene på grunn av flere hendelser med akutt fiskedød.

- Høy temperatur og kraftig solstråling fører til oppblomstring av planktonalger i mange innsjøer i sommer, sier forsker Sigrid Haande i NIVA. I enkelte innsjøer kan vi observere giftproduserende cyanobakterier (blågrønnalger), men de fleste steder finner vi harmløse alger som ikke skaper problemer for drikkevann eller bading.

Mjøsa har de seneste dagene fått en grønn farge flere steder. Dette skyldes oppblomstring av blågrønnalger (Cyanobakterier). Den aktuelle arten er identifisert som Dolichospermum lemmermanni, som potensielt kan produsere toksiner. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analyserer nå vannprøver fra flere steder i Mjøsa og vil ha mer informasjon tidlig i uke 31.

NIVA arrangerer eget frokostseminar 14. august og deltar også med innledninger og i paneler på flere andre arrangementer under Arendalsuka 2019.

Fra 1960 til 1994 ble det deponert store mengder gruveavfall i Jøssingfjorden og Dyngadjupet i Rogaland. Nå har forskere undersøkt hvordan livet på sjøbunnen er eksponert mot giftige metaller 20-30 år etter endt deponering av kobberholdig gruveavfall.

Med en liten vannprøve kan forskerne avsløre stadig flere fremmede fiskearter i elver og innsjøer. Bruk av miljø-DNA er både enklere, raskere og billigere enn andre metoder.