Søk på hele nettstedet

Forskningsprosjektet KELPPRO viser at taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet. Dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.

Drone er framtida for kartlegging og overvaking av natur. – Samanlikna med satellitt, er bileta vi får med drone heile 1000 gongar betre, seier NIVA-forskar.

Massevekst av vannplanter skaper hodebry for forskere og forvaltning verden over. I Agder tar krypsiv over stadig større områder i elvene, men årsakene til det som omtales som en av hovedutfordringene innen vannforvaltning på Sørlandet er fortsatt ukjent. Forskere fra NIVA skal nå jobbe med kolleger fra hele verden for å bidra til å løse det verdensomspennende mysteriet.

Antidepressive legemidler havner i naturen i stort omfang. Ny forskning fra NIVA viser at dette kan føre til at fisk ikke reagerer på predatorer de møter i sine naturlige miljøer.

NIVA deltar i en rekke arrangementer under Arendalsuka og ser frem til spennende møter og debatter. Her finner du oss.

KRONIKK: Nærmere halvparten av verdens utslipp av plast fra land til hav stammer fra noen få land i Sørøst-Asia. Midlene fra TV-aksjonen skal i år brukes for å bekjempe plast i havet og pengene er øremerket tiltak i Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam. I kampen mot plast spiller Asias elver en nøkkelrolle.

En omfattende analyse av historiske data fra norske havområder viser høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen nær tett befolkede og industrialiserte områder. Konsentrasjoner av tungmetaller i norske fjorder er i gjennomsnitt to til fire ganger høyere enn i prøvetakingssteder offshore.

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

Utslipp fra landbasert akvakultur kan føre til uakseptable miljøeffekter i utslippsområdet og påvirke organismene som lever der. Nå har vi bedre svar på hva som kan gjøres.

En ny, europeisk rapport tyder på at naturen er mer følsom for nitrogen enn det vi har trodd, og anbefaler nye og strengere tiltak. Konsekvensene kan bli at landbruket må redusere utslipp – i hvert fall i deler av Europa.

Prosessen med å omsette forskning til politikk er ikke enkel. Ikke minst gjelder dette i Arktis, der samvirkning mellom klimaendringer og persistente organiske miljøgifter (POPs) gjør prosessen spesielt utfordrende. En ny studie viser hvordan arktisk forskning påvirket en global miljøkonvensjon – men også om dilemmaer som oppstår på veien fra vitenskap til politikk.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet skal i høst teste ut klorbehandling som metode for å bekjempe lakseparasitten G. salaris.

KRONIKK: Et varmere klima gjør at myndighetene må tenke nytt om forvaltningen av reindriften. Løsningen kan finnes i samisk tradisjonell kunnskap, skriver kronikkforfatterne.

Kronikk: Skal vi komme plastforsøpling til livs må tiltak iverksettes på mange nivåer i samfunnet. Tiltak og løsninger er avhengig av forskningen. Denne våren går startskuddet for forhandlingene om en internasjonal avtale mot plastforurensing.

NIVA har overvåket livet og miljøet i Mjøsa siden 1972, og den siste rapporten viser at Norges største innsjø har det stadig bedre.

Ved å undersøke smådyrene på bunnen av 47 elvestasjoner i Indre Oslofjord, har forskere vurdert elvenes forurensingsbelastning og økologiske tilstand.

Betydelige mengder av en ny miljøgift som brukes i blant annet håndkrem og sjampo, er funnet i fisk fra Mjøsa.