Søk på hele nettstedet

Ferskvann i Norge, Sverige og Finland blir stadig brunere, til fortvilelse for drikkevannsprodusenter. Mer nedbør - og renere luft – gjør at elver og innsjøer blir brunere også i fremtiden.

Sensommeren 2016 undersøkte NIVA miljøtilstanden i makroalgesamfunn i Sognefjorden. Det forskerne fant ga grunn til bekymring.

Da er det offisielt: 2016 ble det varmeste året siden moderne målinger startet på midten av 1800-tallet. Rekorden fra 2015 ble slått, som igjen slo rekorden fra året før: 2014. På hjemlige trakter bekrefter NIVAs målinger fra Mjøsa denne trenden – med en generelt stigende trend i temperaturen i de øvre vannlagene.

Tareskoger i Europa, og også på verdensbasis, er truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Imidlertid er forholdet todelt når det gjelder de norske tareskogene. Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake.

Globalt er det dokumentert inntak av plast hos minimum 331 forskjellige arter. Men hvordan står det til med dyrene i de nordiske farvann? På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og kolleger nylig publisert en rapport om hva vi vet til nå.

Norsk institutt for vannforskning bidrar til kampen mot miljøproblemet med plastsøppel på flere fronter. I tillegg til å forske på tilstanden i havet og langs strendene, arbeider NIVA med å finne løsninger på problemet. Og ikke minst: NIVA-forskerne bretter opp ermene og rydder søppel i fjæra.

Havet, innsjøer, elver og våtmark påvirkes alle av menneskelig aktivitet, og i noen tilfeller så negativt at tilstanden ikke forbedres selv når påvirkningen opphører. I to internasjonale vitenskapelige artikler viser NIVA-forskere, sammen med utenlandske kollegaer, hvordan restaurering av vannmiljøet kan bedre både de naturlige forholdene og forholdene for oss som mennesker.

Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et forbud mot enkelte stoffer i personlig hygieneprodukter. Forslaget behandles nå i EU.

Mens mengden plast i havet har vært estimert og debattert, har ferskvann sjelden blitt nevnt i det offentlige ordskiftet. Imidlertid har to mastergradsstudenter, veiledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), det siste året utført preliminære studier i Alnaelva og Akerselva. Ikke overraskende fant forskerne plastpartikler på bunnen av begge elvene.

Otra er Sørlandets mest vannrike vassdrag og er påvirket av både sur nedbør, vannkraftutbygging og klimaendringer. Nye klimamodeller kan gi en pekepinn på elvens – og den lokale laksens – fremtid.