Prosjekter

De fleste tenker på invasive arter som en plage med negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet og kostnader for samfunnet. Noen invasive arter kan imidlertid også ha fordeler, og det gjør det vanskelig å velge forvaltningsstrategi.

I PlasticTrace-prosjektet har fokuset vært på behovet for å utvikle og harmonisere metoder for å identifisere, karakterisere og kvantifisere små mikro- og nanoplastpartikler (SMP/NP) i drikkevann, mat og miljømatriser, i tråd med EUs handlingsplan for sirkulær økonomi (CEAP). 

Prosjektets overordnede mål er å bidra til at den nye globale avtalen for å bekjempe plastforurensning blir effektiv, og at den tar hensyn til behovene og omstendighetene i utviklingsland og overgangsøkonomier. Blant annet støtter prosjektet en uavhengig koalisjon av forskere som arbeider for at avtalen skal baseres på oppdatert og uavhengig forskning.

I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord. I prosjektet skal fire kilder som kan tilføre plastforurensning i jorda undersøkes: avløpsslam, kompost og biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet. Her skal ulike eksponerings- og mobilitetsstudier i laboratoriet gjennomføres.

ProWind har som mål å styrke Norges rolle innen havvind og etablere en unik nasjonal infrastruktur for forskning dedikert til havvind. I dette NGI-ledede prosjektet vil NIVA-gruppen lede arbeidet med å utvikle (og gjøre tilgjengelig for utleie) toppmoderne overvåkingsteknologi for havvind med fokus på akustiske, visuelle og oseanografiske sensorer.

NIVA inngår, sammen med andre aktører, i et CICERO-ledet konsortium som har vunnet en eksklusiv rammeavtale for klima- og miljøkunnskap for Klima- og miljødepartementet (KLD) for 2023-2025. Sammen med partnere skal vi bidra med verktøy og fagkunnskap til utvikling av klima- og miljøpolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Økt brukt av folkeforskning i miljøspørsmål vil kreve styrket refleksiv praksis blant alle aktørene, på tvers av roller og ansvar i folkeforskningen. RefLab-prosjektet skal bidra til å bygge kompetanse i å reflektere rundt rolleforståelser og forventninger, datakvalitet og metoder, og forskningsansvar, risiko og etikk i folkeforskningsprosjekter.

Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.

RiskAOP (Quantitative Adverse Outcome Pathway Assisted Risk Assessment of Mitochondrial Toxicants) er finansiert av Norges forskningsråd som et uavhengig, banebrytende (FRIPRO) prosjekt for unge forskertalenter.

Rášša-prosjektet: Rettferdig og bærekraftig forvaltning av reinens landskap.

Det første av fem prosjekter i Nordisk ministerråds program for naturbaserte løsninger, restaurering, klimatiltak og blå/grønn infrastruktur.

Prosjektet bidrar til praktisk kunnskap om naturbaserte løsninger i Norden ved å sammenstille funn fra åtte forskjellige pilotstudier. 

Naturbaserte løsninger langs elver for å øke klimatilpasning og biologisk mangfold i nedbørfelt under press.

Kan nye filtertyper gi bedre resultater i miljø-DNA-overvåking? I SAFIPO-prosjektet undersøker forskere om alternative filter og porestørrelser kan bidra til bedre overvåking av miljø-DNA.

Salt-Mine er et av Belmont Forums 13 samarbeidsprosjekter (CRA) om havbærekraft. Prosjektet er medfinansiert av Norges forskningsråd og utforsker muligheten for å utvikle bærekraftige forvaltningsalternativer for avsalting av sjøvann.

Deteksjon av miljø-DNA med fra marine invasive arter kan gjøres ved bruk av ‘quantitative Polymerase Chain Reaction’ (qPCR) og ved bruk av ‘droplet digital Polymerase Chain Reaction’. Her sammenlignes disse to plattformene for 17 vidt forskjellige organismer, og viser at ddPCR gir høyere presisjon og kan redusere arbeidstiden for analyse av prøver.

Screeningprogrammet er vår første instans for å undersøke forekomsten av nye typer miljøgifter. Resultatene brukes til å vurdere behov for nye reguleringer og om det undersøkte stoffet bør inngå i de andre overvåkingsprogrammene.

Norsk infrastruktur for dronebasert forskning, kartlegging og overvåking i kystsonen. Innovasjon innen dronebasert forskning.

NIVA leder arbeidspakken «Monitoring and assessing environmental interactions», og skal evaluere økosystemeffektene av storskala offshore taredyrking.

Økende vannmangel er en av de største utfordringene i verden. Gjenbruk av avløpsvann fra renseanlegg utgjør en betydelig og konstant tilgjengelig vannressurs som kan brukes til blant annet irrigasjon. Kommunale og industrielle avløpsrenseanlegg står imidlertid overfor en økende mengde nye forurensende stoffer.