Prosjekter

NorSOOP skal styrke forskning på og observasjoner av de marine og atmosfæriske miljøene, i tillegg til å bidra til å finne bedre løsninger for å observere og håndtere menneskelig påvirkning på verdens hav.

Dette Horizon EU-prosjektet vil identifisere og utvikle innovative verktøy for overvåking og kartlegging av marine organismer, fra mikrober til pattedyr og kystvegetasjon, på tvers av ulike habitattyper i europeiske kyst- og havområder. OBAMA-NEXT vil støtte bærekraftige strategier og retningslinjer for bevaring av havet. Vi undersøker både eksisterende og ny teknologi, inkludert satellitter, droner, ROV, drop-video, akustikk, eDNA og Citizen Science.

Den norske delen av prosjektet - ledet av UiT Norges arktiske universitet og utviklet i samarbeidet med NIVA -, utforsket konflikter knyttet til havvind, havbruk til havs og petroleumsvirksomhet

Det overordnede målet med OOMYCOAST er å identifisere og karakterisere mangfoldet av oomyceter knyttet til tre økologisk viktige arter av tang og tare i tidevannsbeltet og øvre sublittorale tidevannsbeltet langs norskekysten: blæretang (Fucus vesiculosus), sagtang (Fucus serratus) og grisetang (Ascophyllum nodosum).

Et EU-prosjekt som jobber med tiltak for å holde tilbake og gjenbruke vann og næringsstoffer i små landbruksområder på tvers av Europa. 

Overvåkingsprogrammet for Indre Oslofjord har gjennomført undersøkelser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi hvert år siden 1970-årene.

Prosjektet overvåker økologiske effekter av utslipp av finpartikulært steinstøv fra bruddene til bekker og elver i området.

Programmet skal gi informasjon om forekomst og nivå av vannforskriftens prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer i ferskvannsfisk.

Programmet "Overvåking i referanseelver" består av overvåking i antatte referanselokaliteter i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning.

Som et ledd i overvåkingen av vannsøylen langs vestkysten av Norge, undersøkte NIVA i hvilken grad de kunstige revene i tilknytning til havenergianleggene påvirket tilgangen til mat for tre typer torskefisk - sei, lange og brosme. 

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

Programmet følger med på nivåer, trender og effekter av de mest miljøfarlige tungmetallene og organiske miljøgifter i marine organismer langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Varangerfjorden, og på Svalbard.

NIVA overvåker miljøtilstanden i Ytre Oslofjord for å skaffe kunnskap om fjordens tilstand og tilførslene fra landområdene og elvene rundt.

PAIRWISE har som mål å øke kunnskapen om antimikrobiell resistens som forurensning i vannmiljøer, dyreliv og husdyr. PAIRWISE fokuserer på spredningen og dynamikken til antibiotikaresistente bakterier, antibiotikaresistens-gener og antibiotika i vannmiljøer som påvirkes av avløpsrenseanlegg.

PAPILLONS’ overordnede mål er å belyse bærekraften av plastbruk i europeisk landbruk med tanke på utslipp og påvirkning fra mikro- og nanoplast og deres kjemiske tilsetningsstoffer i jord. Gjennom nye anvendelser av det seneste innen analytisk kjemi, materialvitenskap, datamodellering og nanofabrikasjonsteknologier, belyser vi kilder, adferd og virkninger av partikler i både mikro- og nanoskala.

Plastic pollution in freshwater environments is a pressing global concern due to its ability to accumulate in the environment. The long-term impacts of this pollution on freshwater ecosystems are still to understand. In PATTERN project, we aim to understand how plastics can influence nutrient composition and the natural exchanges in biological information, with a focus on the biofilms colonizing plastic’s surface. We aim to rate the environmental relevance of these processes and to assess the threshold at which plastic pollution disrupts freshwater ecosystem functioning.

De fleste tenker på invasive arter som en plage med negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet og kostnader for samfunnet. Noen invasive arter kan imidlertid også ha fordeler, og det gjør det vanskelig å velge forvaltningsstrategi.

I PlasticTrace-prosjektet har fokuset vært på behovet for å utvikle og harmonisere metoder for å identifisere, karakterisere og kvantifisere små mikro- og nanoplastpartikler (SMP/NP) i drikkevann, mat og miljømatriser, i tråd med EUs handlingsplan for sirkulær økonomi (CEAP). 

Prosjektets overordnede mål er å bidra til at den nye globale avtalen for å bekjempe plastforurensning blir effektiv, og at den tar hensyn til behovene og omstendighetene i utviklingsland og overgangsøkonomier. Blant annet støtter prosjektet en uavhengig koalisjon av forskere som arbeider for at avtalen skal baseres på oppdatert og uavhengig forskning.

I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord. I prosjektet skal fire kilder som kan tilføre plastforurensning i jorda undersøkes: avløpsslam, kompost og biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet. Her skal ulike eksponerings- og mobilitetsstudier i laboratoriet gjennomføres.