Nyheter

Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.

Myanmar-prosjektet ble i slutten av mai presentert under IFAT, verdens ledende messe for vann, avløp, avfall og ressurs-forvaltning.

25-27. oktober 2016 arrangerte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den sjette utgaven av NETS - Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS2016). 

Arbeidet med å redusere utslipp av bly til miljøet har pågått i flere tiår. Utfasingen av blyholdig bensin har vist seg vellykket, og forskere ser en nedgang i blyforurensing av miljøet. En rimelig antagelse er derfor at konsentrasjonene av bly er redusert også i Sørishavet, men siden det også finnes naturlige kilder til bly ville forskerne finne ut hvor viktig det menneskeskapte bidraget er i fjerntliggende Sørishavet .

Påvirker eksponering for miljøgifter som finnes i naturen som følge av menneskelig aktivitet måten akvatiske økosystemer reagerer på endringer i miljøet?

I vern og behandling av planter og avlinger, benytter jordbrukere flere plantevernmidler. Midlene gjennomgår individuelle risikovurderinger for å avdekke potensielle miljøeffekter, men konsekvensene av kombinasjoner av disse er ofte ukjent. Den såkalte «cocktaileffekten» - om plantevernmidlene blir mer giftig ved blanding – har vært under lupen i flere år. Arbeidet er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Mattilsynet i henholdsvis 2013, 2014 og 2015.

Svært mange leser oversiktsartikkelen om Deepwater Horizon (DWH) - oljesølet som NIVA-forskerne Jonny Beyer, Hilde C. Trannum og Torgeir Bakke nylig publiserte i Marine Pollution Bulletin i samarbeid med medforfattere fra Canada og USA.

Fire år etter behandlingen med aluminiumsulfat, er lakseparasitten Gyrodactylus salaris fortsatt ikke påvist i Lærdalselva. Håpet om friskmelding rykker stadig nærmere. 

Sensommeren 2016 undersøkte NIVA miljøtilstanden i makroalgesamfunn i Sognefjorden. Det forskerne fant ga grunn til bekymring.

Da er det offisielt: 2016 ble det varmeste året siden moderne målinger startet på midten av 1800-tallet. Rekorden fra 2015 ble slått, som igjen slo rekorden fra året før: 2014. På hjemlige trakter bekrefter NIVAs målinger fra Mjøsa denne trenden – med en generelt stigende trend i temperaturen i de øvre vannlagene.

Otra er Sørlandets mest vannrike vassdrag og er påvirket av både sur nedbør, vannkraftutbygging og klimaendringer. Nye klimamodeller kan gi en pekepinn på elvens – og den lokale laksens – fremtid.

Ferskvann i Norge, Sverige og Finland blir stadig brunere, til fortvilelse for drikkevannsprodusenter. Mer nedbør - og renere luft – gjør at elver og innsjøer blir brunere også i fremtiden.

Tareskoger i Europa, og også på verdensbasis, er truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Imidlertid er forholdet todelt når det gjelder de norske tareskogene. Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake.

Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et forbud mot enkelte stoffer i personlig hygieneprodukter. Forslaget behandles nå i EU.

Havet, innsjøer, elver og våtmark påvirkes alle av menneskelig aktivitet, og i noen tilfeller så negativt at tilstanden ikke forbedres selv når påvirkningen opphører. I to internasjonale vitenskapelige artikler viser NIVA-forskere, sammen med utenlandske kollegaer, hvordan restaurering av vannmiljøet kan bedre både de naturlige forholdene og forholdene for oss som mennesker.

Mens mengden plast i havet har vært estimert og debattert, har ferskvann sjelden blitt nevnt i det offentlige ordskiftet. Imidlertid har to mastergradsstudenter, veiledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), det siste året utført preliminære studier i Alnaelva og Akerselva. Ikke overraskende fant forskerne plastpartikler på bunnen av begge elvene.