Nyheter

Visste du at laksen også har personlighet? Noen er forsiktige, og andre er modigere og har større utforskertrang. Ny forskning viser at laksens personlighet avgjør hvilken vandringsrute den bruker i møte med et elvekraftverk.

Nedbør etterfulgt av varmt vær er en yndet kombinasjon for cyanobakterier, også kalt blågrønnalger. Den siste tiden har flere kommuner rundt Mjøsa meldt om oppblomstring av disse. Cyanobakterier bør betraktes som potensielt giftige inntil annet er bevist.

Nå kan du ved hjelp av smarttelefonen din bli med og kartlegge såkalte vandringshindre i Norges vassdrag. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i gang med et pilotprosjekt som benytter folkeforskning for å samle inn viktig informasjon om landets elver og bekker.

KRONIKK: Vi må slutte å se på avløpsvann som et slags uønsket avfall, men heller som en nærmest kontinuerlig kilde av verdifulle ressurser, energi og nyttig informasjon som i mye større grad bør sluses tilbake og komme samfunnet til nytte.

NGI, NILU, NIVA og IFE har en sterk profil innen klima, miljø, energi og digitalisering. De fire instituttene viderefører dialogen om utvidet samarbeid.

Oppvekstområder for fisk og smådyr i Oslofjorden blir borte, viser ny kartlegging fra NIVA på oppdrag for Miljødirektoratet.

I forbindelse med den internasjonale dagen for biologisk mangfold, lanserer Norsk Nettverk for Blå Skog en Policy Brief om viktigheten av blå skog for naturmangfold. NIVA har, sammen de andre samarbeidspartnerne i nettverket, vært sentrale i utformingen av dokumentet.

Vannkvaliteten i vår største innsjø har vært god i flere år, men nå er det behov for tiltak for å unngå at den økologiske tilstanden i Mjøsa forverres.

En ny rapport fra forskningssamarbeidet CIENS viser at behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning øker i Norge. Likevel opplever mange forskere hindringer for slik forskning.

Tilførsel av renset avløpsvann fra en ny utslippsledning kan ha ført til hyppigere dypvannsfornyelse i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden. I løpet av våren har det vært en fullstendig dypvannsfornyelse – og det kun to år siden forrige gang. Vanligvis går det opp mot fem år mellom hver dypvannsfornyelse.

De nordiske landene vurderer forsuring av innsjøer og vassdrag på ulike måter. I en ny rapport foreslår norske, svenske og finske forskere et helt nytt vurderingssystem.

Prosessen med å omsette forskning til politikk er ikke enkel. Ikke minst gjelder dette i Arktis, der samvirkning mellom klimaendringer og persistente organiske miljøgifter (POPs) gjør prosessen spesielt utfordrende. En ny studie viser hvordan arktisk forskning påvirket en global miljøkonvensjon – men også om dilemmaer som oppstår på veien fra vitenskap til politikk.

Forskningsprosjektet KELPPRO viser at taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet. Dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.

Forskere har gjort et dypdykk i vannet langs vår hundre tusen kilometer lange kyst og gjort opp status for biologisk mangfold. Stort sett står det relativt bra til med kystvannet vårt – men det finnes flere skjær i sjøen.

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

Regjeringen investerer gjennom Forskningsrådet 1,6 milliarder kroner i en rekke forskningsprosjekter som skal løse store samfunnsutfordringer. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tildeles midler til tre store samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.