Søk på hele nettstedet

Dypvannsfornyelser i de fleste terskelfjordene på Østlandet har gjort at vi er i den sjeldne situasjonen at det stort sett er fravær av anoksisk bunnvann fra svenskegrensa til Jomfruland. Dette innebærer at friskt, oksygenrikt vann er brakt ned til bunnen – til glede for bunnfaunaen som på nytt får mulighet til å leve her.

Kråkebollenes brutale beiting på tareskogene langs kysten av Nord-Norge har bekymret fiskere, forskere og andre folk i årtier. Sammen med økt petroleumsvirksomhet i arktiske farvann utgjør kråkebollebeitingen en ekstra fare. Forskere frykter at oljesøl i områder med nedbeitet tareskog kan være kroken på døra for dyrelivet i fjæra.

Våroppblomstringen i Indre Oslofjord er i full gang. Enkelte steder i fjorden er det imidlertid registrert giftige alger som har ført til at blåskjell ikke kan spises.

I 2050 kan tareoppdrett langs Norskekysten til saman utgjere eit område på storleik med heile Hardangervidda. Då gjeld det for forvaltinga å vere klar.

Det siste året har forskarar reist rundt i heile Noreg på jakt etter landets reinaste og mest urørte elvar for å ta mål av dei. Det gav uventa resultat.

Gruvedrift er en arealkrevende og potensielt forurensende virksomhet. En av de største utfordringene er hvor de enorme mengdene knust stein som produseres skal anbringes. Globalt er plassering i land-deponier mest vanlig, men langt fra miljømessig uproblematisk. I Norge er sjødeponering et alternativ fordi de verdifulle mineralene ofte finnes nær sjøen og fordi disse sjøområdene ofte har en topografi som gjør dem godt egnet til formålet.

I 2012 var mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier i bruk i veirelaterte produkter i Norge, på tross av nasjonale målsettinger om redusert bruk. Ny forskning gir oversikt over hvilke stoffer dette er, hvilke vi mennesker er eksponert for og hvilke som lekker ut i miljøet. 

I en verden der presset på naturressursene stadig øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Å bruke avfallet fra fiskeoppdrett til planteproduksjon kan være en del av løsningen. Konseptet bærer navnet aquaponics.

I uke 10 (5. – 11. mars 2018) vil 3 ubemannede havgående fartøyer (glidere) bli satt ut i sjøen utenfor Bodø. Fartøyene vil operere på norsk sokkel ut til eggakanten, i Vestfjorden og utenfor Lofoten og Vesterålen fram til medio september.

Fangst og geologisk lagring av klimagassen CO2 er ein teknologi med potensiale til vesentleg reduksjon av globale utslepp til atmosfæren. Utprøving av teknologien går føre seg i fleire land, deriblant Noreg og Japan. NIVA samarbeider med Universitetet i Tokyo om å utvikle og forbetre overvakingsteknologi for undersjøisk gasslekkasje og seniorforskar Lars Golmen besøkte nyleg CSS-anlegget på Hokkaido.