Søk på hele nettstedet

I 2012 var mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier i bruk i veirelaterte produkter i Norge, på tross av nasjonale målsettinger om redusert bruk. Ny forskning gir oversikt over hvilke stoffer dette er, hvilke vi mennesker er eksponert for og hvilke som lekker ut i miljøet. 

I en verden der presset på naturressursene stadig øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Å bruke avfallet fra fiskeoppdrett til planteproduksjon kan være en del av løsningen. Konseptet bærer navnet aquaponics.

I uke 10 (5. – 11. mars 2018) vil 3 ubemannede havgående fartøyer (glidere) bli satt ut i sjøen utenfor Bodø. Fartøyene vil operere på norsk sokkel ut til eggakanten, i Vestfjorden og utenfor Lofoten og Vesterålen fram til medio september.

Fangst og geologisk lagring av klimagassen CO2 er ein teknologi med potensiale til vesentleg reduksjon av globale utslepp til atmosfæren. Utprøving av teknologien går føre seg i fleire land, deriblant Noreg og Japan. NIVA samarbeider med Universitetet i Tokyo om å utvikle og forbetre overvakingsteknologi for undersjøisk gasslekkasje og seniorforskar Lars Golmen besøkte nyleg CSS-anlegget på Hokkaido.

Laksesmolten på vei ut av Vosso dør ikke på grunn av gassovermetning fra Evanger kraftverk. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra redningsaksjonen for Vossolaksen med bidrag fra en rekke forskningsmiljø.

I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.

Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.

Fotball-VM i Brasil er en fest. Men i Manaus, en by i rivende utvikling og vert for fire gruppespillkamper i VM, viser avløpsvannanalyser at dagen derpå blir tung for brasilianerne.

De senere årene har sur nedbør fått stadig mindre oppmerksomhet. Men det betyr ikke at kampen er vunnet. Fortsatt preger sur nedbør planter og fisk i norske vassdrag.

En ny undersøkelse viser at menneskeskapt søppel finnes selv på de dypeste havbunner.

En ny metode for kopiering av DNA kan gjøre fremstilling av store mengder DNA-segmenter i laboratoriet enklere – og mulig der mange trolig ville gitt opp.

Forskere fra NIVA har oppdaget at brukte brystimplantater kan brukes til å måle persistente miljøgifter i menneskekroppen.

Som følge av Myanmars demokratiseringsprosess de siste årene har Norge startet opp et samarbeid om natur- og vannforvaltning med Myanmar. NIVA har spilt og spiller en sentral rolle i arbeidet.

Spiser du kreps fra innsjøer med mye giftige cyanobakterier? Da kan det være lurt å fjerne tarmen fra krepsehalen.

Hvert år havner flere millioner tonn søppel i verdenshavene. Marin forsøpling utgjør et alvorlig miljøproblem også i norske hav og kystområder, og ikke minst på de fine strendene langs Oslofjorden.

1. januar 2016 åpnet Miljøprøvebanken for uttak. Det ble feiret med et vellykket seminar i regi av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd i CIENS Toppsenter 14. januar.

Innsjøer over hele verden varmes opp av klimaendringene. Det truer ferskvannsforsyninger og økosystemer, ifølge en studie som spenner over seks kontinenter. Norske innsjøer er intet unntak.