Søk på hele nettstedet
Å jobbe i NIVA
Laksens personlighet påvirker vandringsruten ved elvekraftverk
Visste du at laksen også har personlighet? Noen er forsiktige, og andre er modigere og har større utforskertrang. Ny forskning viser at laksens personlighet avgjør hvilken vandringsrute den bruker i møte med et elvekraftverk.
Fortsatt høye nivåer av miljøgifter i indre Oslofjord og andre urbane områder
NIVAs overvåkning av miljøgifter langs norskekysten viser flere positive trender – men med enkelte skjær i sjøen. Spesielt i indre Oslofjord er samlet belastning av miljøgifter høy både i torsk og blåskjell.
Laks påvirkes negativt av sink i brønnbåt
I kontrollerte forsøk, hvor ferskvannsbehandling av laks i brønnbåt ble simulert, ble det vist at laks påvirkes negativt av forhøyede konsentrasjoner av sink. Fisken klarte seg noe bedre i ubehandlet ferskvann (råvann) sammenlignet med behandlet ferskvann (fjernet partikler) som var tilsatt silikatlut.
NAUTILOS: New Approach to Underwater Technologies for Innovative, Low-cost Ocean obServation
Utvikling av nye, rimelige havsensorer for havobservasjon og folkeforskning.
Faktaark om maneter
Faktaark om alger
Gyroklor
Gyroklor-prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet.
Havforsuringsovervåking i norske farvann
Prosjektets formål er å overvåke havforsuring i norske farvann for å gi oversikt over hvor fort norske havområder forsures på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.
Region Vest
Norsoop
NorSOOP skal styrke forskning på og observasjoner av de marine og atmosfæriske miljøene, i tillegg til å bidra til å finne bedre løsninger for å observere og håndtere menneskelig påvirkning på verdens hav.
.JPG)
Brunere vann bremser oppblomstring av skadelige cyanobakterier i innsjøer
Vi har lenge visst at oppblomstringer av giftige cyanobakterier i innsjøer øker med tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og kloakkutslipp. Men at slike oppblomstringer bremses av brunt vann, er et nytt og overraskende funn.
OOMYCOAST
Det overordnede målet med OOMYCOAST er å identifisere og karakterisere mangfoldet av oomyceter knyttet til tre økologisk viktige arter av tang og tare i tidevannsbeltet og øvre sublittorale tidevannsbeltet langs norskekysten: blæretang (Fucus vesiculosus), sagtang (Fucus serratus) og grisetang (Ascophyllum nodosum).
DUWA
Målet med DUWA-prosjektet er å rense avløpsvann fra sykehus for å minimere spredningen av antimikrobiell resistens (AMR) til miljøet og å redusere utslippene av mikroforurensinger. NIVA bistår oppstartsselskapet Sustaintech AS i utviklingen og verifiseringen av ozonering for å fjerne antibiotikaresistente bakterier (ARB) og antibiotikaresistensgener (ARG) i avløpsvann desentralt på et norsk sykehus.
.jpg)
Naturrestaurering er løsningen for Oslos mest forurensede elv
Industri og tidligere tiders avfallshåndtering gjorde den til Oslos mest forurensede elv. Nå jobber forskere med å forstå mer om Alnaelva, og finne løsninger for å få den frisk.
Restaurering og bærekraftig forvaltning av grunne innsjøer i Østersjøområdet: rammeverk og pilotstudier
Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.
Overvåking i Vansjø-Hobølvassdraget
Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).
Cyanobakterier
BEDREVANN
I BEDREVANN-prosjektet skal vi studere virkningen av cyanotoksin-forurenset vanningsvann i landbruket og risikoen for matprodusenter og sluttbrukere med Akersvannet i Vestfold som pilotområde. Akersvannet er en svært næringsrik innsjø med årlige oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier. Vann fra innsjøen brukes til vanning av omkringliggende jordbruksområder hvor det i stor grad dyrkes grønnsaker, og dette kan utgjøre en risiko for trygg matproduksjon.
Krypsiv – hvordan kan vi samarbeide mot massevekst i regulerte vassdrag?
Arendalsuka: Massevekst av krypsiv er en stor utfordring i regulerte vassdrag. Når denne veksten først har inntatt vassdragene, er det en tøff og ressurskrevende jobb å fjerne den. Forebygging er veien å gå.
