Ferskvannsøkologi
Seksjonene for ferskvannsøkologi utgjør det ferskvannsøkologiske tyngdepunktet på NIVA, med en forskningsprofil i grensesnittet mellom økologi, genetikk og taksonomi. Det gjør seksjonene til et sterkt faglig fellesskap som forener dybde med bredde, slik det reflekteres i det som er våre viktigste arbeidsfelt. Blant disse inngår:
- Alger og cyanobakterier
- NIVAs algekultursamling
- Biodiversitet og økosystemstruktur
- Utvikling og bruk av molekylærbiologiske metoder
- Anadrom fisk og innlandsfisk
- Restaurering, rehabilitering og tiltak
- Effekter på vann og vassdrag av bergverk og transport
- Vanndirektivet og biologiske vurderingssystemer
EUs Vanndirektiv
Seksjonene har helt fra begynnelsen vært det nasjonale ressurssenteret for metodeutvikling, forskning og indikatorbygging knyttet til EUs Vanndirektiv, og denne kompetansen har også trukket oss inn i flere utenlandsoppdrag, senest nå i Myanmar. Gjennom en årrekke har forvaltningsrettet oppdragsforskning innen denne sektoren også gitt oss store lokalkunnskaper og erfaringer med tilstandsklassifisering, tiltaksrettet overvåkning og basisovervåking for Miljødirektoratet, Fylkesmenn og Vannområder. Vår allsidige kompetanse knyttet til Vannforskriften gjør også at seksjonen regelmessig er involvert i kartlegging av miljøpåvirkninger knyttet til industri og næringsliv.
Biodiversitet
Seksjonene samler nasjonal spisskompetanse på de fleste organismegruppene som finnes i ferskvann: blågrønnalger, fytoplankton, zooplankton, vannplanter, begroingsalger, heterotrof begroing, bunndyr og fisk, og vi driver også mye forskning på populasjonsgenetikk og -biologi. Seksjonene har utviklet nye indikatorer tilpasset norske vassdrag for Vannforskriften og er regelmessig medaktører til nasjonale forvaltningsoppdrag som Nasjonal Rødliste, Norsk Naturindeks, Norsk Naturtypekartlegging og annet. Vi har over mange tiår bygget opp betydelige databaser på forekomster av ulike artsgrupper og arter, og har en stor, kommersiell algekultursamling, NORCCA. Dette gjør også at vi har et bredt fagnettverk, blant annet til NTNU, UiB, NMBU og UiO, samt til ressurssentre i andre europeiske land.
Forskning i kontaktsonene mellom forvaltning og biodiversitet genererer fortløpende små og store forskningsprosjekter, assosiert til effekter av introduserte arter, eutrofiering og klimaendringer. Seksjonene samarbeider med ekspertgrupper på ulike felt i inn- og utland, og publiserer årlig 10-20 vitenskapelige artikler og rapporter.
